I vårt moderne samfunn endrer deler av arbeids – og yrkeslivet seg raskt. Nye yrker og utdanninger oppstår, noen blir borte og andre utvikles eller forandres. De unges behov for informasjon er stort. Arbeidslivet blir stadig mer komplekst, og det er ikke lenger slik at elever utdanner seg til et yrke for livet. Dagens ungdom vil skifte yrke langt oftere enn tidligere generasjoner. For elevene er det viktig at de settes i stand til å reflektere over egne muligheter i kombinasjon med de muligheter og utfordringer arbeidslivet byr på.
I et livslangt læringsperspektiv skal skolen bidra til å legge et godt grunnlag for elevenes fremtidige liv. Alle elever har rett på rådgivning om utdanning og yrkesvalg. (Opplæringslova § 9-2) Yrkes og utdanningsveilederen skal være med på å ruste elevene til å reflektere over, og ta egne valg i forhold til sitt kommende yrkesliv. Det har stor betydning for den enkelte ungdom å klare å foreta gode utdanningsvalg. Det er større sjanse for at de gjennomfører videregående opplæring dersom de har klart å velge en retning som de interesserer seg for.
Hvert år inviteres alle 9. og 10 klassinger ved ungdomsskolene i Vennesla, Søgne, Songdalen og Kristiansand til messer om utdanningsvalg. Det er et samarbeid mellom grunnskolene og de videregående skolene, og er et av mange tiltak for å lære ungdommene om ulike utdanninger og valg av yrker. På messene blir alle de 12 utdanningsprogrammene presentert, og både rådgivere, elever/lærlinger og opplæringskontor bemanner standene slik at elevene kan få svar på mange spørsmål rundt de ulike retningene en kan velge. Messene har også åpent om kvelden, slik at foreldre, lærere og andre interesserte kan komme.
Frem til nå har kjønn spilt en stor rolle i valg av utdanning og yrke. I videregående opplæring er det en sterk overvekt av jenter som søker til studiespesialisering, helse og sosialfag, og design og håndverk, mens gutter søker seg til bygg og anlegg, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon. Den samme tendensen gjør seg gjeldende innenfor høyere utdanning der jenter søker seg til undervisning og helse— og sosialfagene, og guttene velger realfag og teknologi. Som en konsekvens av dette har Norge et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, selv om vi har stor yrkesdeltakelse der 73 % av arbeidsstyrken er i arbeid.
Hvem påvirker de unges valg av utdanning og yrker? Ifølge flere undersøkelser er det foreldrene som er den viktigste diskusjonspartneren for ungdommene når det gjelder valg av yrke. Andre viktige personer er venner og lærere. Det er gjerne slik at de læringserfaringer man gjør seg i oppveksten, for eksempel å mekke i garasjen eller leke med dukker og mottar positive tilbakemeldinger på, er utdanningsområder man blir positiv til å utforske. Det betyr at foreldre i stor grad kan påvirke ungdommens antakelser om hvilke utdanning og yrkesvalg som passer for dem.
Gode valg for den enkelte ungdom bør bidra til å hindre frafall i videregående opplæring og motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked. Det blir i et slikt perspektiv viktig å gi foreldrene redskaper for å åpne opp og hjelpe barna sine til et bredere felt av muligheter ut fra ungdommens egne interesser og fokus. Det er gjerne slik at vi som er foreldre i dag har vokst opp med noen rammer for hvem som bør bli anleggsmaskinkjørere, hvem passer som frisører eller hvem blir førskolelærere. Tenker vi at det er de barske guttene som blir anleggsmaskinkjørere? Eller at de jentene som liker å pynte seg, blir frisører? Er det de snille jentene som var trillepiker som velger å bli førskolelærere?
Vi må utforske våre barns interesser – se og oppmuntre dem til å velge hva de selv har lyst til, og ikke ut fra hva som forventes. Alle yrker trenger arbeidstakere som er engasjerte, flinke og speiler befolkningen for øvrig.