Ritualet er omgitt av en rekke symboler og forestillinger. Det har en fellesskapsbyggende funksjon og potensial som bør forvaltes på en bevisst måte. Skolestart er viktig for førsteklassingene selv, for foreldrene og samfunnet.

Alle skal begynne på skolen. Det er alder og skolekrets som er barnas felles identitet ved skolestart. Er en gammel nok og bor i skolekretsen, er en del av fellesskapet. Det spiller ingen rolle om en er gutt eller jente, om en er født i Norge eller Somalia, om en bor med mor og far eller mor og mor. Det kommer ikke an på om mor jobber i eller utenfor hjemmet, om en feirer jul eller ramadan, foretrekker hip-hop eller klassisk. Skolestart handler mer om hverdag og fremtid enn om bakgrunn.

I et mangfoldig samfunn har skolestart en suveren mulighet som fellesskapssymbol. Forberedelsene pågår i barnas hjem. Noen klargjør pennal og skolesekk, andre er opptatt av hva de skal ha på seg den første dagen. Forventningene er store og forskjellige. Noen gleder seg, mange gruer seg og de fleste er spente. Foreldre prøver å få fri fra jobb for å være med på den store dagen. Slik blir også foreldrenes arbeidsgiver og kolleger involvert. «Første skoledag? Klart det er viktig.»

Når dagen kommer skal barna fotograferes med skolesekk og nyvasket hår. Slik bevares minner til bestemors familiealbum og senere generasjoner. De små heltene skyves fram av slekt og venner. «Har du mista ei tann? Du skal vel begynne på skolen til høsten, du?» Nå er det seksåringen det handler om. Skolestart omsluttes av positivitet og forventning – tiltro til barnet og oppslutning om skolegangen.

Pynting og forberedelser, nye skolesaker, voksnes oppmerksomhet, fotografering og foreldres deltakelse på dagtid, sammen gir tegnene en opplevelse av høytid omkring skolestart. De formidler verdien av skolestart til barnet. Skolebarnet er viktig, og det er verdifullt at han eller hun deltar og trives på skolen.

Media og handelsstand markerer at skolestart er en viktig hendelse. Postkassen er full av reklame for skolestartprodukter. Det selges klær, skolesekker, pennal, bokbind og sportsutstyr tilpasset anledningen. Innskriving i skolebarnas rekker får bred dekning i tv, radio og aviser. Mediene forbereder sine reportasjer om førsteklassinger på trygg eller utrygg skolevei. Noen barn får komme i avisen for første gang. Andre kan speile sin opplevelse i videoklipp med små sjarmører som møter rektor, pent oppstilt til opprop, vist på nasjonalt fjernsyn. Slik formidles verdien av skolestart utover de konkrete familiene som er involvert. Skolen har vi felles, noen har gått sine år, noe er i gang, og resten skal begynne.

Skolen er en av våre viktigste fellesskapsarenaer. Den favner hele årskullet, og forhåpentlig ristes de sammen til et godt samfunn. Det er viktig og nødvendig for fellesskapet at alle trives og har et godt læringsutbytte. Barna har rett til skolegang og frihet fra barnearbeid. Foreldrene har plikt til å sende dem på skolen. Samfunnet vil noe med skolen. Barna skal utrustes til tjeneste for fellesskapet i det offentlige og private, i det høye og det lave. Vi trenger omsorgsarbeidere, lærere, kjøpmenn og gründere. Vi trenger dyktige ledere som kan styre samfunnet, medmennesker som kan løse konflikter og skape gode fellesskap. Derfor trenger vi at alle førsteklassinger inkluderes i vårt store vi, får sin selvfølgelige plass i fellesskapet, at de trives og mestrer. Som fellesskapsarena må skolen gi rom for alle. I sin tid skal barna forsørge seg selv. De skal overta samfunnet.

For at skolestart skal være et fellesskapsbyggende ritual må aktiviteter og arenaer utformes slik at det er mulig for alle å knytte seg til og delta. Det kreves kunnskap og visdom hos lærere og skoleledere for at ritualer for oppstart i skolegården og i klasserommet kan bygge opp under elevenes fellesskapsfølelse og tilhørighet til skolen, uten å gi noen rollen som annerledes eller utenfor. Dårlige lydforhold, smale ganger og tunge trapper stenger noen ute. Det samme kan påklistrede identiteter knyttet til forestillinger om den andres etniske, sosiale og religiøse bakgrunn gjøre. Vårt fokus på mangfold kan føre til at førsteklassinger tildeles identiteter og merkelapper basert på etnisk bakgrunn, kultur, religion, funksjonshemning, kjønn eller sosial klasse. Slike merkelapper kan virke mot sin hensikt. Kanskje er det ikke nødvendig å skille noen ut med en egen identitet for så å sette i gang tiltak for å inkludere dem?

Lærere legger vekt på å se og møte hver enkelt første skoledag. Noen får sin første skolebok. Det er et håndfast tegn de kan ta med hjem, vise fram og bla i. Læreboka vitner om at en er skolebarn. Lekser kan ha en lignende funksjon. Førsteklassingen kan tolke sin første lekse som et vitnesbyrd om ansvaret hun er gitt som skolepike. Hun har en rolle i fellesskapet.

Mange husker første skoledag resten av livet. Hva knyttes minnene til? Noen begynte på skolen den sommeren bestemor døde, for andre fikk krigen overskygge det hele. Også dette året har mange barn tunge steiner i sekken sin. De har opplevd forskjellige tap og sorger, frykt og smerte den siste tiden. Får disse steinene overskygge skolestarten, eller blir ritualet en pause fra det tunge? Kan skolestart gi nye, gode opplevelser som kan skygge for tunge steiner en stund? For noen handler skolestart ganske enkelt om å få møte læreren, få egne skolebøker og fint pennal. De får oppleve sin plass i klassen som selvfølgelig, og er nysgjerrige på sine nye skolekamerater. Skolen kan gi opplevelsen av mestring og felles identitet med andre førsteklassinger på trinnet. Sammen med barna selv kan foreldre, slekt og venner, lærere og skoleledere, medier og handelsstand bidra til at førsteklassingene for en god skolestart, og at minnene om den blir fredfylte.