Skal en rik mann bestemme strategien til Sørlandet sykehus? Dette er kattepinen sykehuset befinner seg i. Gaver med betingelser er korrupsjonens lillesøster, sies det.

Valerie Kubens, kommentator.

Da MR-teknologien kom, ble det rasjonert én maskin til hver helseregion. I dag fins det MR-maskiner på alle norske sykehus. Betingelsene endrer seg, og det scenarioet en ser for seg på ett tidspunkt, kan være forlatt før en får sukk for seg. Til og med det nedlagte Mandal sykehus har en fungerende MR-maskin, med en lapp der det står: "Må ikke flyttes øst for Mandalselva".

På det for lengst nedlagte sykehuset i Farsund ble det samlet inn penger til en kuvøse med samme begrensende betingelser. I mange år sto maskinen ubrukt fordi den ikke kunne flyttes dit fødslene foregikk.

Nå kan det samme skje med en robot til 25 millioner kroner hvis den plasseres på et sted som den medisinskfaglige utviklingen har definert ut som behandlingssted for kreft.

Men så kan det gå med roboter som med MR-maskinene. Det kan gå inflasjon i dem. I dag finnes såkalte da Vinci-roboter for underlivsoperasjoner bare to steder i vår helseregion, på Radiumhospitalet og i Telemark. Førstnevnte har fått sine med bidrag fra rikfolk. Dem har Helse Sør-Øst takket ja til fordi de brukes på sykehus som skal drive med sånt.

Denne gangen flagger en rikmann i Arendal at han vil gi 25 millioner kroner til en robot for å sikre at sykehuset i hjembyen skal bli senter for urinveiskreft, stikk i strid med det som er bestemt.

Direktør Jan Roger Olsen avviste raskt betingelsene knyttet til gaven. Styrelederen hans, Peder Olsen, er mindre kontant, og vil ha dialog, utredning og grundig gjennomtenking for å kartlegge "mulighetsrommet". Den ene grunnen er at han ikke vil hive bensin på fakkellageret i Aust-Agder; den andre at han av høflighetsgrunner mener det er klokt å ta giveren på alvor. I tillegg vet også Peder Olsen at det om få år kan være aktuelt å skaffe en robot til Sørlandet sykehus, og hvordan vil det ta seg ut å si nei til 25 millioner kroner nå for så å måtte betale enda mer om få år? Og ennå har ledelsen et visst håp om å overtale giveren til en eller annen ordning som ivaretar både hans intensjoner og sykehusets kreftplan.

I så måte er det snedig å samtidig skyte ned forslaget om ett sykehus. Så slipper en at bråk fra den saken forstyrrer samtalene om roboten. Men faren er til stede for at bestikkelsen skal virke; at sykehusledelsen og Helse Sør-Øst skal la seg friste til å sluke betingelsene og skape et nest-best-tilbud til pasientene, med fare for at enda flere behandlingsformer sentraliseres til Oslo.

Money talks, heter det. I så fall stinker de også.