I Kvadraturplanen omtales «den symbolske betydningen av å kunne kjøre inn i et parkeringshus midt inne under Torvet». Så langt er vi altså kommet i planleggingen på utbyggingskåte eiendomsbaroners premisser at planleggerne finner det på sin plass å bringe slike forblommede vendinger til torgs for å forklare hvor viktig et underjordisk parkeringsanlegg er for Kvadraturens utvikling.

Men sannheten er jo at det finnes parkeringsplasser nok allerede. Kristiansand P-selskap disponerer 3028 plasser med et gjennomsnitts belegg på 65 %. De har altså 1060 plasser ledige selv i den travleste tiden, noe som er dobbelt så mange som planlegges i Domkirkens P-huskjeller. Det fins i alt 8000 offentlige parkeringsplasser i Kvadraturen. Hvis disse har tilnærmet samme belegg som parkeringsselskapets, vil det med andre ord være 2800 ledige parkeringsplasser til enhver tid.

Derfor er det all grunn til å spørre om hva som er så symbolsk betydningsfullt ved å kunne kjøre inn under Torvet for å gå på handletur i byen? Er det tanken på at man skal slippe å gå et halvt kvartal for å nå byens gamle markedsplass, maktens sentrum mellom Rådstua, Domkirken, og alle de kommunale etatene som snart er samlet under ett tak?

Hvis det skulle være snakk om noen form for symbolikk i det å bygge et P-hus under Torvet, måtte det i så fall symbolisere den nærmest symbiotiske enighet som finnes mellom byens ærgjerrige investorer og lydhøre politikere, som synes å være av den oppfatning at alt som tjener byens kremmere tjener Kristiansand. Det mest slående eksempel på dette hopehavet er reguleringen av kvartalet langs Nedre Torv i vinter, der et enstemmig bystyre (bortsett fra Rødts ene stemme) gikk inn for forslaget fra eiendomsbaronen Jon Bjørgum. Planen gikk bl.a. ut på å bygge kino i indre kvartal – dette til tross for at ingen offentlig myndighet noen gang har gitt uttrykk for å ville flytte dagens kino fra Fønix-komplekset. Slik gjør man det altså når man har råd til det, og sånn har det blitt i Kvadraturens sentrale del, «City-delen», at antall kvadratmeter utbygd over bakken automatisk gir så og så mange parkeringsplasser under det samme kvartal.

Når så Bjørgum tilbyr seg å betale en vesentlig del av kalaset ved å bygge parkeringskjeller under Torvet, ja til og med prosjekterer et privat forslag om også å bygge «parkeringstunell» under Nedre Torv (altså vegg i vegg med eget P-hus under «deres» kvartal), bør det vel begynne å ringe noen bjeller hos mange.

Tenker vi at disse investorene er så sjenerøse at de vil «spytte i kassa» for et stort og aktverdig formål, eller fins det en alternativ måte å forstå disse planene på? Kunne det for eksempel tenke seg at Bjørgum er ute etter å øke verdien av sin eiendom og investering i mange hundremillionersklassen ved å bygge opp en infrastruktur tett inntil sine «egne kvartaler»? De kan dette gamet og har som Olav Thon utviklet en nese for hvordan byen kan utvikles på inntektsgivende vis.

Det er lett å se for seg muligheten for videre omsetning av slik eiendom til nye, og enda grådigere investorer. Konsekvensen er et stadig stigende prisnivå på leiemarkedet, hvor prisene etter hvert blir slik at bare de aller største kjedeaktørene har muligheter for å etablere seg. Markensgate er her et eksempel med leiepriser på linje med Bogstadveien, Oslos dyreste handlegate. Spørsmålet er; hvem tjener på denne utviklingen? Det er i alle fall ikke den uavhengige kjøpmann som ellers kunne tenke seg å etablere i Kvadraturen.

Tanken om å bygge P-hus under Torvet er basert på tanken om at Kvadraturen skal vinne tilbake tapte handelsandeler fra Sørlandsparken, og at dette skal skje så å si på Sørlandsparkens premisser. For denne ideen er man villig til å sprenge seg inn i byens hjerte, nærmest koste hva det koste vil. Det anbefalte forslag til atkomst går fra Festningsgata og inn mellom Rådhuset og Haandverkeren. Her ligger toppen av det eneste fjell som når opp til sandens nivå; det heter Kagefjellet, og kan skues i et glassmonter i restauranten Luihn under Haandverkeren. Navnet Kag henspiller på et sted hvor det sto en påle, en skampåle, hvor det i sin tid ble utført offentlig pisking. Siden har fjellet utgjort grunnen for byens største vindmølle, et forretningskonsept som flere påfølgende eiere ikke fikk til å gå rundt. Inne i dette fjellet skal altså veien sprenges, og videre inn på byens gamle kirkegård. Så mye som 2000 likrester er det anslått må fjernes for å realisere dette parkeringshuset! I tillegg til at P-kjelleren skal anlegges vegg i vegg med Domkirkens hellige krypt, vil hele den kostbare broleggingen på Øvre Torv måtte rives opp, og vi får en lang anleggsperiode med støy og støping som vil gjøre Torvet ubrukelig og avstengt.

Man kan sannelig spørre; hva skyldes denne tilsidesetting av alle normale hensyn til helligheter og ubekvemmeligheter? Det er jo parkeringsplasser nok allerede. Er det de internasjonale parkeringsgigantene Q-Park og Europark, hvis omsetning bare i Norge er på over halvannen milliard, som skal hjelpes fram? Det er på tide å bryte tausheten omkring de vanvittige planene for parkeringskjeller under Torvet. Vi tror at mange med oss er bekymret for den grenseløse retningen Kvadraturens byplanlegging har tatt. Det er på tide å la føttene tale, føttene til de mange som mener at byen må planlegges for mennesker, ikke for biler! Vi bør ha dette i bakhodet når vi om litt går til stemmeurnene!