Hvis utviklingen ikke snus, vil den føre til et mer polarisert samfunn der en del av befolkningen har det svært godt, men hvor en stadig større andel vil oppleve det motsatte. Dette er konklusjonen i en rapport laget av forskere på UiA og Agderforskning.

Bare rundt en tredel av de unge uføre har kroppslige hemninger. Resten er blitt utsatt for ymse slag av omsorgssvikt, forteller forskerne.

Første gang de dårligere levekårene i landsdelen ble dokumentert var i 1994 med rapporten «Surt liv på det blide Sørland». Den gang gikk politikerne i baklås og gjorde omtrent som Pavens menn i dag når de kaller omtale av egne synder som «sladder» og «bakvaskelse».

Siden den gang er det blitt mer akseptert å innrømme den elendigheta. Noe er blitt gjort, men det har vært lite systematikk i tiltakene. Fortsatt er Sørlandet landsdelen med Norges dårligste levekår.

I denne nye rapporten slås det fast helt konkrete ting som svikter i vår landsdel, og som det er mulig å gjøre noe med: Hos oss er legene «snillere» og er mer villige til å «hjelpe» unge over på livsvarig trygd, særlig om de har store rusproblemer. I andre fylker settes bremsene på i slike tilfeller. På Sørlandet svikter samarbeidet mellom etatene. Fagfolk venter at andre skal ordne opp. Dessuten har andre fylker mer systematisk oppfølging av barn med dårlige oppvekstvilkår gjennom barnehager og PP-tjenesten, og er mer villige til å bryte gjennom muren av lukkethet som omgir den enkelte familie. Det området Agder svikter mest på er ufaglærte jobber til unge menn. På Agder kaster unge menn tiden bort på tiltak som forskerne kaller «tomgangstid», som gir de unge en serie av nederlag.

Tiden er overmoden for en ny politikk for bedrede levekår på Agder. For å få et systematisk løft, må landsdelspolitikerne lage en samlet plan med konkrete tiltak som de forplikter seg til å gjennomføre. Hvis ikke, er de med på å videreføre omsorgssvikten overfor barn og ungdom som kunne vært hjulpet.