Viktigere enn gode meningsmålinger er imidlertid Høyres menneskelige ressurser, og da særlig i form av unge aktivister. Helgens landsmøte demonstrerte nok en gang at ingen andre partier i dag har så mange politiske talenter som Høyre. Tidligere Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen står i spissen for en underskog av dyktige mennesker som setter ideologiske debatter på dagsorden. Denne gang voldte de partiledelsen bry både i forhold til pappapermisjon og datalagringsdirektivet.
En hovedutfordring for Høyre er å gi sine egne talenter en meningsfull fremtid. Det vil si mulighet til å gjennomføre politikken i praksis gjennom utøvelse av makt.
Partiet skryter av at 40 prosent av landets befolkning bor i Høyre-styrte kommuner. Men det begynner å bli veldig lenge siden nordmenn bodde i et Høyre-styrt land. Med unntak av Frp har ingen stortingspartier sittet kortere i regjering de siste tiårene. Fra 1990 og fram til i dag har Høyre kun vært med å regjere i fire år. Og det er hele 20 år siden partiet hadde statsministeren.
Derfor er neste års kommunevalg bare en mellomstasjon for Høyre. Rett nok vil flere ordførere bety flere muligheter til å omsette partiets politikk i praksis på lokalplan. Men rammene for den lokale styringen legges sentralt. Og uten partifeller i regjeringskontorene kan den lokale makten ofte ende opp som en form for avmakt. Det ble klart demonstrert gjennom flere klage og syte-innlegg fra Høyre-ordførere på helgens landsmøte.
Selv om meningsmålingene nå er gode, er det langt fram til regjeringsmakt for Høyre. Det har ikke bare med de tre årene til neste stortingsvalg å gjøre. Det handler også om Høyres manglende evne til å bygge allianser. De siste tiårene har partiet bare unntaksvis klart å utnytte borgerlige flertall i Stortinget eller å bygge troverdige allianser som har fristet velgerne ved valg.
Skal Høyre beholde og videreutvikle de unge talentene, må de tilbys noe mer enn periodevis gode opinionsmålinger.