I 2010 var det 2 474 anmeldelser i kategorien mishandling i familieforhold – en økning på 15,3 prosent fra 2009. Det viser ferske tall fra Politidirektoratet. Antallet anmeldelser i 2006 var til sammenligning 487. Den eksplosive økningen betyr ikke at det nødvendigvis er mer familievold enn før, men langt flere anmelder nå forholdene.
Altfor mange barn er vitne til vold i hjemmet – eller de utsettes selv for vold. De sitter med skyldfølelse og blir belastet med et tungt ansvar som ikke hører barndommen til. Familievolden er ødeleggende for deres helse, selvfølelse, trygghet, utvikling og livskvalitet.
Skamfølelse hindrer dem i mange tilfeller å snakke om volden. I møte med omgivelsene bruker de krefter på å dekke over eller skjule de vonde opplevelsene de har hjemme. Livet blir en utmattende øvelse i fortielser og tildekning. Det er ikke til å undre seg over at de blir apatiske, har konsentrasjonsvansker eller atferdsproblemer i barnehage og skole.
Familievolden koster samfunnet store beløp. Verst er likevel de menneskelige omkostningene og lidelsene. Når kvinner i de groveste tilfellene må skaffe seg ny identitet for å slippe unna voldsutøveren, forteller det om hvor farlig familievolden kan være. Det er et tankekors når kvinner og barn fortsatt må flykte og gjemme seg, for slik skapes lett et inntrykk av at overgriperen går fri.
Menn som bruker vold mot sine nærmeste er ganske jevnt fordelt i alle samfunnslag, selv om det lavere sosiale sjiktet er noe mer representert. Ifølge behandlere er de i stor grad normale. Antallet saker som kommer for retten, vitner om et stort omfang vold i nære relasjoner. At familievold ikke lenger er et så tabubelagt tema som før, er en helt nødvendig forutsetning for å kunne komme den til livs. Det betinger imidlertid at hjelpeapparatet får nok ressurser til nødvendig behandling og oppfølging av ofre og overgriper.