Forbannelsen er brutt. Etter å ha mislyktes fem ganger på å gjenta VM-gullet fra Lillehammer i 1999, er VM-gullet endelig vårt igjen. Frankrike ble regelrett banket 32-24 i brasilianske Sao Paulo i går kveld, og midt i begivenhetenes sentrum som så mange ganger før: to tvillinger som har gjort det til en vane gjennom sine karrierer å være aller, aller best.For noen jenter!
Søstrene fra Hånes, som begynte å spille håndball for gøy, og som helt fram til de debuterte på landslaget i 20-årsalderen egentlig ikke hadde noen spesielle ambisjoner på håndballbanen, har gjort det igjen.
De har, sammen med de andre norske håndballyndlingene, sikret seg enda en internasjonal tittel – Lunde Haraldsens åttende og Lunde-Borgersens sjuende. Ingen andre norske håndballspillere kan vise til maken, ikke en gang Larviks forsvarsdronning Tonje Larsen eller supermålvakten Cecilie Leganger.
Med gårsdagens VM-triumf er gullsamlingen komplett for tvillingene fra Sørlandet. Nå har de vunnet alt som er verd å vinne. De hadde tre EM-gull fra før, de gikk til topps i Beijing-OL og fra tiden i Viborg ble det to Champions League-gull i tillegg til en haug nasjonale triumfer. Nå kan de også kalle seg verdensmestere.
Det er bare å gi seg ende over, ta av seg hatten eller hva enn det skal være. Søstrene Lunde er i særklasse. Hva mer skal man si? Er det flere superlativer igjen?
Eventyret startet i Ungarn for sju år siden. EM-triumfen i Budapest ble startskuddet for en eneste lang gullferd for jentene som da var ferske utenlandsproffer i Aalborg etter å ha vært toneangivende i Vipers' opptur på hjemmebane.
Men selv om Norge har dominert norsk kvinnehåndball stort det siste tiåret var det ikke mye som tydet på at søstrene Lunde heller i år skulle få det eneste gullet de manglet. Til det var det for mye grums i den norske troppen på forhånd. Stjernespillere som Gro Hammerseng, Tonje Larsen og Katja Nyberg var bare noen av dem som ikke ble med til Brasil og Katrine Lunde Haraldsen uttalte da også et par måneder før mesterskapet at hun ikke hadde noe tro på gull.
Søster Kristine hadde ikke en gang tro på at hun skulle få delta, da hun 5. oktober brakk et bein i sin høyre hånd i en seriekamp mot Larvik.
Heidi Løke har utvilsomt vært Norges beste i årets VM, men jeg mener bestemt at det er Lunde-Borgersen som har stått for den største prestasjonen ved først å komme tilbake fra graviditet og fødsel, og deretter kjempe seg i form på tross av sin ødelagte hånd. Playmakeren fikk av enkelte relativt tøff kritikk i innledningen av mesterskapet. For meg ble det helt feil. Jenta hadde hatt en knalltøff inngang til VM, og den siste uken har hun slått knallhardt tilbake. I går var hun Norges beste spiller og endte med seks scoringer – flest av de norske jentene. Hvem hadde trodd det for et par måneder siden? I sum er det så sterkt at jeg ikke kan se at det er mange norske idrettstjerner som har overgått Kristine Lunde-Borgersen i 2011. Søster Katrine har også hatt et meget godt mesterskap. Hun har vært god når hun har vært nødt til det, og i fredagens semifinale mot Spania var hun formidabel.
Det er bare å gratulere og bøye seg i støvet. Også er det bare å glede seg til sommerens OL, for søstrene Lunde har mest sannsynligvis allerede begynt å se fremover, på jakt etter nye gull. Det er nemlig ingen som er bedre enn dem til å nullstille. Det er ikke rart de vinner mer enn alle andre.