Nærmere 100 personer fra Agder-fylkene var nylig samlet i Kristiansand til seminar om fremtiden for landbruket i Agder. Foranledningen til seminaret var at regjeringen før sommeren skal legge fram den nye landbruksmeldingen for Stortinget.
Det internasjonale perspektivet ble viet oppmerksomhet av flere foredragsholdere. Verdens befolkning øker og naturkatastrofer ødelegger matjord i stort omfang. Matvarepriser øker sterkt på verdensbasis som følge av en ny kjøpesterk befolkning i folkerike land som Brasil, Sør-Afrika, India, Indonesia og ikke minst Kina. Derfor må hvert enkelt land i større grad selv ta ansvar for å produsere mat til egen befolkning.
Det viktigste for Agder-bonden er å produsere mat. Agder kan ha et fortrinn på kvalitet og tidlighet på mange produkter. I tillegg til tradisjonell produksjon som kjøtt og melk, er bær og grønnsaker viktige produkter fra Agder.
I det småskala landbruket som er typisk for Agder, har bonden alltid hatt flere bein å stå på. Tidligere var kombinasjonen med fiske viktigst. I dag finner vi knapt fiskerbonden, men annen tilleggsnæring og sysselsetting har overtatt. Kreativiteten er stor når det gjelder innovasjon.
For Naturvernforbundet er landbruket svært viktig, ikke minst for det biologiske mangfoldet. Mange arter kan forsvinne fra landsdelen om ikke husdyrhold fortsetter og kulturlandskapet skjøttes. Stær, vipe, sanglerke og tårnseiler er utrydningstruet og på rødlisten. Det har i noen grad en klar sammenheng med endringer i landbrukets driftsformer og bygningsmasse samt nedlegging av aktive bruk de senere årene. Næringstilgangen fra åker og eng for arter knyttet til kulturlandskapet ødelegges når arealene ikke lenger blir pløyd, beitet og slått.
Reiseliv er en av de raskest voksende næringene i verden. Norge har en unik mulighet med sin varierte og storslåtte natur og sitt mer stillferdige, vakre kulturlandskap – levende bygder landet over. Globetrotter og journalist Jens A. Risnes, en av foredragsholderne på seminaret, mener Agder her har en spesiell forutsetning på grunn av landsdelens nærhet til kontinentet. Men landsdelen må satse på kvalitet og lokale ressurser og verdiene som allerede finnes i natur— og kulturlandskapet. Da vil mange gårdsbruk i Agder ha et betydelig potensial for tilleggsinntekt gjennom turisme.
For Naturvernforbundet har natur og kulturlandskap egenverdi, og en betydelig opplevelsesverdi. Vi må stadig engasjere oss fordi utbyggingspresset er stort i alle deler av Agder; i strandsonen, i fjellheimen og nå også i midtbeltet; det som meteorologene benevner som «dalstroka innafor». Det er derfor spennende når vi her kan ha sammenfallende interesser med dem som ser et stort potensial i å bruke Agders natur- og kulturlandskap mer målrettet i turistøyemed. Det bør være et mål å utarbeide et helhetlig tilbud for Agder for en større satsing på økoturisme.
Det er landskapets fornybare opplevelsesverdi og ikke den intensive forbruksverdien som har fremtiden foran seg. Den pengesterke økoturismen til Norge vil øke. Det er kvalitet og originalitet vi kan tilby. Storlommens eventyrlige vårkurtise fra et heivann i Kvinesdal, eller kongeørnen som svever på varme oppgangsvinder i øvre Vennesla, trollskogen i Grimstad, det utsøkte måltidet på Hidra med kortreist fisk eller villsau på menyen, det er folkemusikk, litteratur og kunst. Alt med gården som base.
Det er kvalitetene i landskapet i seg selv som er ressursen og som fremtiden mer og mer vil etterspørre. Da må vi ikke forringe denne muligheten gjennom ulike ødeleggende utbyggingsprosjekter.
Styrt med klokskap og omtanke kan økoturisme både gi oss stolthet i det vi har å vise fram og tilby samtidig med at det kan gi ny verdiskaping. Det er en utfordring for grunneiere og ikke minst lokalpolitikere å gjøre de riktige valgene. Vi må prøve å fatte dybden i de alminnelige tingene, der ligger det enestående. Eller sagt på en annen måte. Kanskje har vi ikke ennå oppdaget hva vi har å tilby.