På linje med andre, nye universiteter i Norge sliter UiA med sitt stempel som et b-universitet, og strever med sin kamp for å bli reelt anerkjent som et universitet. Og ikke minst – få midler deretter.

En fusjon med en høyskole hadde bare skrudd stigmaet som et b-universitet ytterligere til, og det hadde vært en tyngre vei å gå fremover. UiA bør kjempe for mer forskningsmidler og mer forskningstid for å sikre kvaliteten ved sitt akademia. I det lyset er det ikke heldig å søke samarbeidspartnere i floraen av høyskoler. Det er sikkert nyttig og greit med samarbeid, men å bruke mye tid på å utrede fusjonering fremstår som feil prioritering.