There’s no such thing as a free lunch.

Henry A. Wallace,

amerikansk visepresident 1941–45

Jan Olaf Tønnevold er en smart og suksessrik forretningsmann i Grimstad, som skipsreder, investor og eiendomsutvikler. En forretningsmann som åpenbart vet å sno seg og hvilke politiske knapper han må trykke på for å lykkes med sine prosjekter.

I perioden 2003–2007 brukte selskapet O.T. Tønnevold 380 000 US dollar (cirka 2,4 millioner kroner) for å engasjere lobbyfirmaet American Defense International i Washington til å drive lobbyvirksomhet inn mot Kongressen for å få amerikanerne til å kjøpe et av hans prosjekter. I Norge er det billigere – et par private middagsselskaper i Tønnevolds hjem kan langt på vei gjøre samme nytten for en forretningsmann med mange jern i ilden, både lokalt og nasjonalt. (Jan Olaf Tønnevold innehar verv som direktør/styreleder/styremedlem i 36 selskaper).

Agderposten rettet i forrige uke et betimelig søkelys på våre stortingsrepresentanter og lokale politikeres naivitet og frynsete integritet. Med bønnemøtene i Washington, National Prayer Breakfast, som forbilde, inviterte Jan Olaf Tønnevold et knippe politikere fra Aust-Agder med følge til en «privat», «upolitisk» middag i sitt hjem. Han ville vise sin takknemlighet overfor utvalgte politikere for deres arbeid.

Tønnevold skulle gjerne ha invitert representanter for samtlige partier, men plassen rundt middagsbordet tillot ikke flere, får vi vite. Tilfeldigvis førte det til at SV ikke ble invitert, og vertskapet hadde for øvrig fått «noen råd om hvem som skal stå på toppen av listene til høsten». Det var altså ikke bare takk for god innsats, men også en bevisst utvelgelse for å få fremtidige politiske ledere i tale i hjemmets lune rede.

Men vertinnen, fru Karin Tønnevold, «ønsker bare å være et medmenneske» overfor politikere som har det tøft og står i stormen, sier fru Godhjerta til avisen.

Frp-politikeren Ingebjørg Godskesen var blant de inviterte og sier til avisen at hun «legger vekt på at dette er et privat selskap, og ikke noe hun gjør som politiker». Jeg undres på i hvilken rolle hun da opptrer – som nabo, venn eller som interessant samtalepartner? Ja, hvilken rolleoppfatning har hun egentlig i slike sammenhenger? Hun er selvsagt invitert i egenskap av å være stortingspolitiker, om hun skulle ha misforstått det, og ikke en hvilket som helst privatperson.

Jeg gratulerer Jan Olaf Tønnevold med et vellykket politisk stunt. Uansett hva han kaller rammen rundt evenementet – «privat, upolitisk middag», «hyggekveld», «veldedighetsarrangement», «sosialt samvær» – så har han oppnådd noe alle lobbyister etterstreber: Uformelle bindinger og bånd til politikere skapt i en intim privat sfære som før eller siden får betydning for hans virke som sentral næringslivsaktør.

Jan Olaf Tønnevold kan jobben sin. Han kjenner lobbyrollen både her hjemme og i USA og har vist at han er en profesjonell lobbyist. Det er mer enn hva man kan si om våre lokale Aust-Agder politikere. Deres dårlige skjønn og manglende integritetsbevissthet er frapperende og burde inngå som eksempler i lærebøker i politisk etikk, til skrekk og advarsel.

Ringer det ingen klokker i ørene på politikere som Grimstad-ordfører Hans Antonsen og stortingsrepresentantene Svein Harberg og Freddy de Ruiter, når de mottar slike «private» middagsinvitasjoner? En sak er om deres eget etiske kompass er ute av drift, en helt annen sak er hvordan deres velgere opplever et slikt «privat» samrøre med en av landsdelens mest aktive samfunnsaktører hvor mange av hans prosjekter er avhengig av politisk goodwill.

Hvor naive kan våre lokale politikere og stortingsrepresentanter tillate seg å være? En av landsdelens mest aktive næringslivsledere og investorer inviterer utvalgte politikere til en middagssammenkomst i hans eget hjem under merkelappene «upolitisk» og «privat». Da bør det i hvert fall kunne forventes at de inviterte politikerne har et mer reflektert forhold til de etiske spørsmålene dette reiser enn de tanketomme svarene de lirer av seg til Agderposten.

Og for å sette saken i relieff: Hadde stortingsrepresentanter fra Frp til Arbeiderpartiet med ektefeller og samboere tatt imot en invitasjon fra Kjell Inge Røkke til en intim, privat middag i hans palass på Konglungen i Asker, som uttrykk for medmenneskelighet og som takk for det samfunnsgavnlige arbeidet de utøver i Stortinget, hadde det blitt månelyst, både i partigruppene og i pressen. Selv om fru Røkke underholdt med sang og musikk.

Dette handler mer om integritet enn habilitet. Som politiker blir man blir ikke inhabil av å gå i et privat middagsselskap hos Kjell Inge Røkke, Jan Olaf Tønnevold eller Olav Thon. Men det kan rokke ved velgernes tillit til politikerens integritet og etiske forstand.

For «There’s no such thing as a free lunch» – heller ikke i Norge. Og ingen vet det bedre enn Jan Olaf Tønnevold, med sin lobbyerfaring fra ordspråket og lobbyistenes hjemland.