Frykten har fått ny næring av en rekke usikkerhetsmomenter som ikke vil forsvinne, men tvert imot er blitt sterkere de siste ukene. Vil Hellas, Italia og andre søreuropeiske land klare å betjene statsgjelden sin, eller går det mot konkurslignende situasjoner? Vil de mer solide EU-landene, anført av Tyskland under en politisk svekket statsminister Angela Merkel, bidra med midler til enda flere krisepakker, eller går det mot kollaps i eurosamarbeidet? Hva betyr Finlands særkrav om pantesikkerhet for kriselån til Hellas? Klarer søreuropeiske politikere virkelig å gjennomføre nødvendige innstramminger, eller blir det bare prat? Tåler amerikanske og europeiske banker de svære tapene på statsobligasjoner de kan komme til å få snart? Vil og kan de samme bankene låne penger til hverandre, eller får vi en ny kredittkrise à la høsten for tre år siden? Hva blir virkningene av amerikanske myndigheters søksmål mot en rekke banker grunnet angivelig feilinformasjon om finansielle produkter i forkant av finanskrisen i 2008? Og ikke minst: Hva med veksten i USA – er den så svak som det ser ut til?

I sum gir dette så mye usikkerhet at investorene flykter i hopetall fra risikobetonte investeringer som søreuropeiske statsobligasjoner og bankaksjer til «sikre havner» i gull og tyske og norske statsobligasjoner. Via finurlige markedsmekanismer gir det så høyere rente i Sør-Europa, lavere i Nord-Europa. Den økonomiske kløften tiltar.

I går var flere kommentatorer ute og mente at noen konkurser blant stater og banker faktisk kan være av det gode. I det minste vil det medføre en avklaring. For er det noe finansmarkedene misliker, er det usikkerhet.

Ikke vet vi.Vi vet imidlertid at Norge er en lykkelig øy i et urolig hav – enn så lenge. For dersom den tiltakende finansuroen skulle ende i en skikkelig, realøkonomisk nedtur som øker arbeidsledigheten i Vesten ytterligere, sender boligprisene utfor stupet og gjør at store deler av verdens kjøpekraftige befolkning holder igjen på forbruket, så slipper vi ikke unna her hjemme, vi heller. Det gjelder Norge generelt og eksportlandsdelen Sørlandet spesielt.