Tirsdag vedtok sentralstyret retningslinjer for hvordan KrF skal forholde seg til homofile i egne rekker. For de finnes faktisk, selv om de fleste har vært snare til å melde seg ut av det trangsynte partiet når de har funnet det mennesket de ønsker å dele livet sitt med.For i KrF er det fortsatt slik at medlemmene gjerne kan være homofile og lesbiske, bare de ikke snakker om det, viser det eller forfekter et syn som indikerer at de ikke er motstandere av partnerskapsloven. Partiets vedtak kan dermed leses som en aktiv oppfordring til troende homofile om ikke å stå fram. Å leve sitt liv i et homofilt forhold, samtidig som partiprogrammet forplikter til agitasjon mot partnerskapsloven, stiller også de medlemmene det gjelder overfor et dilemma av godt dobbeltmoralsk kaliber.I tråd med denne praksisen har sentralstyret fattet et vedtak som aksepterer homofile tillitsvalgte av begge kjønn så lenge de underordner seg diskrimineringens lover. Men de må regne med å miste tilliten den dagen de inngår et fast forhold.For en stor del av Kristelig Folkepartis medlemmer mener fortsatt at homofili er synd, dermed er det fritt fram for diskriminering på bakgrunn av seksuell legning.I forbindelse med vedtaket ble det også diskutert å innføre en eksklusjonsparagraf, men dette ble trolig for drøy kost for partiet som tross alt sitter i en regjering som med jevne mellomrom ledes av den homofile høyrestatsråden Per-Kristian Foss.I stedet bruker KrF vedtaket som en anledning til å fremføre sin nærmest paranoide agitasjon mot adopsjonsrett for homofile. Dette begrunnes ut fra vitenskapelige meldinger som at «nyere forskning bekrefter at ekteskapet er den mest stabile og varige livsformen». Hvilket i utgangspunktet burde være et godt og kristelig argument for at også homofile bør gifte seg.Med forankring i «bekjennelsesparagrafen», som tilsier at alle som har verv i partiet er kristne, har man i stedet fortsatt debatten om hvorvidt tro og homofili er forenlig. Tirsdagens vedtak avslører hvor strengt verdikonservativt Kristelig Folkeparti er, også i forhold til mange trosmiljøer. Den åpne linje og modernisering partiet ellers gjennomgår får dermed et noe latterlig skjær. KrF vil som kjent gjøre seg til talerør for alle som er opptatt av verdispørsmål, noe som blant annet har bidratt til at en muslimsk gruppering nå utgjør en stor del i et av partiets lokallag i Oslo. Men kristne homofile må fortsatt regne med å sitte på bakerste benk dersom de bekjenner sin legning.Det er trist å konstatere at nestekjærligheten ikke er kommet lenger i partiet som huser landets statsminister.