På et seminar i Den illegale presses historie angrep han den journalistikk som kolporterte gammelnazistenes versjon av krigshistorien. Og han viste til at i redaksjonene sitter det nære og fjerne slektninger av gamle NS-familier og NS-sympatisører, som har sett sitt snitt til å revidere historien når anledningen bød seg.I et etterfølgende intervju i Dagbladet korrigerer han dette fra å være beskyldninger rettet mot bestemte redaksjoner og enkeltpersoner til å være en statistisk observasjon — at det i likhet med befolkningen for øvrig også måtte finnes en andel NS- etterkommere i redaksjonene.Det er jo et resonnement på høyde med Erasmus Montanus. Om så var betyr ikke det at NS-revansjistene har fritt spillerom i norske avisredaksjoner.Vi skal gi Arnfinn Moland rett i at det i norske medier har vært formidlet mange tvilsomme versjoner av norsk krigshistorie de senere årene. Men i den grad disse har vært ført i pennen av redaksjonelle medarbeidere, beror det snarere på en generell historieløshet enn på et kryptisk program om historierevisjonisme.