Sakte, men sikkert, forsøkes sykehusene våre løsnet fra fylkespolitikken. Først fikk vi helseregionene, så fikk vi ordningen med innsatsstyrt finansiering, og nå har vi fått Stoltenberg-modellen der sykehusene skal organiseres som foretak med egne styrer. Men den fylkeskommunale økonomien er ikke bedret av den grunn. Det er mange årsaker til det. På den ene siden bindes fylkeskommunene som sykehuseiere opp av den økte aktiviteten ved sykehusene og den store etterspørselsveksten etter helsetjenester. På den andre siden er deres økonomi nå som før bundet opp av Stortingets rammer.Derfor ser vi heller ikke for oss at det skjer noen særlig endring før Stortinget vedtar at sykehusene helt skal over på andre hender. Det kan skje i etterkant av det såkalte oppgavefordelingsutvalgets innstilling, der ett av forslagene etter det vi erfarer vil være å trekke hele sykehussektoren vekk fra fylkes— og regionarenaen for å overlate den til et statlig sykehusdirektorat.Etter vår mening er dette en overmoden sak. Derfor håper vi Stoltenberg-regjeringen gjenfinner nok politisk styrke til å drive et slikt forslag igjennom. Vi har som folk ikke fortjent å få kombinertøvelsen sykehuspolitikkens elendighet og fylkeskommunens fremtid servert enda en gang. For fremtiden vil vi insistere på at disse temaene behandles separat.Ikke det at vi nødvendigvis tror alt løses over natten med staten som sykehuseier, alle forviklingene rundt det nye Rikshospitalet skulle til fulle vise det, men staten kan lettere enn fylkeskommunene fatte skarpe beslutninger om den geografiske siden ved sykehusstrukturen. Det er i seg selv viktig. For i et lite land med store avstander er det lett å klatte ressursene ut på en slik måte at det ikke blir skapt tunge miljøer og virkelige gode tilbud noen steder. Dermed får vi et sykehusvesen som først og fremst er dyrt uten å være spesielt godt.Hva selve driften angår, er det lite som tilsier at en statlig overtakelse vil bringe oss mer effektivitet. Da er ordningen med frittstående sykehusstyrer som det nå legges opp til, tilstrekkelig. Det er viktig at den ordningen ikke ofres dersom staten overtar sykehusene. For et stort sykehusdirektorat med mange lokale enheter å holde orden på, er det vesensnødvendig å holde kontrollen gjennom lokalt forankrede styringsorganer.Når det er sagt skal vi heller ikke gjøre oss forhåpninger om at sykehusdebatten noen gang forsvinner. Vi har alle et ønske om å leve lenge. Når den medisinske teknologien utvikler seg med stormskritt og tilgangen til penger er betydelig, er svaret gitt. Vi vil stadig ha flere og bedre helsetjenester, og vi vil ha dem akkurat der vi bor.