Og selv med 42 mandater av 165 var det et syltynt grunnlag å danne regjeringen Bondevik på. Å tro at man vil være regjeringsdyktig i et nytt Storting med færre representanter er å oppheve noen politiske tyngdelover.Men sentrumspartiene har med varierende iver båret havre til den døde hesten, også de siste månedene etter at kadaveret har begynt å lukte riktig ille. Ivrigst har Senterpartiet vært. De har bundet sin politiske skjebne til sentrumsmasten — enten regjeringsposisjon eller opposisjon. Intet kompromiss - intet alternativ. Venstres Lars Sponheim har lenge signalisert at partiet er åpen for et regjeringssamarbeid med Høyre etter valget, og i vår fikk de endog et landsmøtevedtak på det.KrF har lirt av seg noen rituelle besvergelser om at de står fast på sentrumsalternativet, men vi har kunnet lese på leppene til Kjell Magne Bondevik at han har hatt hodet fullt av andre konstellasjoner.Derfor burde det for oppegående politiske mennesker ikke komme som noen overraskelse at Kjell Magne Bondevik i et NRK-intervju sist torsdag ga uttrykk for at partiet på bakgrunn av den svake posisjonen til Senterpartiet og KrF nå måtte se seg om etter andre samarbeidspartnere. I klartekst åpnet han for et samarbeid med Høyre etter valget.Men Senterpartiet gikk i fistel og får følge av Venstre, som nå føler seg dolket i ryggen av sentrumsalternativets statsministerkandidat - han som ga deres regjeringsalternativ legitimitet og troverdighet.Kjell Magne Bondeviks analyse er realpolitikerens. Han har lenge sett hvilken vei det bærer med de to tidligere regjeringspartnerne. Å gå inn i en valgkamp ved å binde seg til et regjeringssamarbeid med to partier som velgerne har forlatt to måneder før valget, vil for KrF være et politisk harakiri. KrF har vilje til makt. I dag ser de at dette bare kan realiseres gjennom et samarbeid med Høyre. Det er en nøktern, realistisk - og kynisk - analyse av den politiske situasjonen.Men for Senterpartiet og Venstre er det et svik. Hele deres valgkampstrategi har vært basert på at den populære statsministerkandidaten Bondevik skulle fronte sentrumsalternativet. Når Bondevik nå forteller velgerne at dette alternativet ikke lenger er troverdig, vil det i første rekke ramme Senterpartiet og Venstres valgkamp. Og det vil gi økt legitimitet til Høyre og potensielle høyrevelgere.Det er ikke bare i Arbeiderpartiet politikk at ikke er noen søndagsskole. I KrF utviser den gamle søndagsskolelæreren Kjell Magne Bondevik en politisk kynisme som er fullt på høyde med Haakon Lies.