En sentral aksjemegler som Dagens Næringsliv har snakket med, sier at markedet faktisk er lavere priset enn i 1992. Han sammenligner da aksjekursene med de børsnoterte selskapenes bokførte egenkapital — en størrelse som ikke viser de forventningene om inntjeningsvekst som er viktigste grunnlag for at noen vil kjøpe aksjer. For øvrig husker vi at nettopp 1992 var bunnåret etter den forutgående jappetidens vekst og fall.Men i motsetning til i 1992, ligger det neppe an til noen snarlig oppgang. Det er nemlig pessimismen som regjerer.Krigsfrykten er den viktigste kurssvekkende faktoren akkurat nå. Går virkelig USA til angrep på Irak, samtidig som undertrykkelsen av palestinerne fortsetter med supermaktens velsignelse, er det fare for at land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater vil vende seg mot den vestlige verden og bruke sitt oljevåpen. Vi registrerer at Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork i så fall spår oljepriser på 60 dollar fatet. For lille Norge høres kanskje det forlokkende ut, isolert sett, men det vil være drepende for internasjonal økonomi - og følgelig til skade også for oss. For også vår velstand er i det lange løp avhengig av en blomstrende verdenshandel.Alt som skjer på Børsen, skyldes forventningene til fremtiden. Nå presses prisene nedover i påvente av at bombingen skal ta til. Krigen diskonteres, som finansfolket uttrykker det. Men de dårlige nyhetene har lenge stått i kø. Først sprakk it-boblen, så kom 11. september, deretter har media trillet fram kjeltring-avsløringene fra amerikanske storkonsern på rekke og rad. På toppen av det hele har selskap etter selskap måttet melde om svake resultater. Delvis som følge av et endret økonomisk klima, men også grunnet skjerpet revisjonsvirksomhet etter at bransjegiganten Arthur Andersen gravde sin egen grav. I sum betyr alt dette at hele finansverdenen preges av den sinnsstemningen den hater mest av alle: Usikkerheten. Vi skal vokte oss vel for å gi våre lesere noe råd om pengeplasseringer. Vi har sett nok av aksjefondforvaltere og -meglere som har ropt om lave priser og enestående kjøpsmuligheter hele veien nedover, i måned etter måned, etter hvert i årevis. Men som kjent er det like før daggry at natten er på sitt mørkeste. Tusenkronersspørsmålet, minst, blir følgelig om vi er på det mørkeste nå, eller om det skal bli verre. Den som tror at tiden er inne for å satse, bør kunne tåle det om antagelsen er feil og kursene skal ytterligere så langt ned som enkelte snakker om.