Det ble uavgjort mellom dem som var for, anført av Bjarne Ugland, og dem som var mot salg, anført av Mette Gundersen, og alle forsøk på å komme forbi dette faktum mislyktes. Mislyktes gjorde også regien på møtet. Slikt er ikke bra, hverken for et parti som opp gjennom årene har skrytt av at det kunne både styring og organisasjonskultur eller for et parti som om drøye to uker skal samles til landsmøte for å løse en lignende sak.For spørsmålet om salg av kraftaksjer er ideologisk beslektet med spørsmålet om staten skal avhende sine direkte eierinteresser i olje— og gasssektoren, den såkalte SDØE-saken. På samme måte som kraftsaken i Kristiansand splitter det lokale partilaget, splitter SDØE-saken partiet nasjonalt. Argumentene ligner og fløyene er ganske sammenfallende. Tilhengerne av salg argumenterer med at det gjelder å møte den nye tid, mens motstanderne hevder at det står om arvesølvet.En forskjell er det riktignok. Det er lenge siden offentlig eierskap over og kontroll med strømproduksjonen la grunnlaget for industrialisering og samfunnsutbygging. Utbyggingen av olje- og gassrikdommene, derimot, tilhører vår nære fortid.Og det er enda en forskjell. Det er lite som tyder på at konsesjonslover og offentlig involvering i kraftsektoren fremskyndet industrialisering og velstandsvekst. Norge ville trolig ha blitt enda raskere og tyngre industrialisert om nasjonale og lokale myndigheter ikke hadde festet grepet om kraftressursene slik de gjorde ved det forrige århundrets begynnelse. Hva olje- og gassressursene angår, er det mye som tyder på at det offentliges rolle har vært svært viktig for at utvinningen av de enorme olje- og gassforekomstene i så stor grad har kommet fellesskapet til gode.Men i dag har akkurat det lite å gjøre med statens eierskap. Vår evne til fortsatt å nyte godt av olje- og gassrikdommene har mer med skattlegging av utvinningen og lokalisering av olje- og gassrelatert næringsvirksomhet enn med statlig eierskap å gjøre. Da er det viktigere for landet at Statoil og Hydro, som svært små internasjonale aktører i oljebransjen, får de rammebetingelser de behøver for å kunne operere på verdensbasis når hovedtyngden av olje- og gassvirksomheten deres ikke lenger er å finne i Norge.Hvis Arbeiderpartiet nasjonalt takler denne utfordringen like dårlig som Kristiansand arbeiderparti taklet salget av aksjer i Agder Energi, vil det være til stor skade for landet. Vi vet at det blir bråk om SDØE-saken på landsmøtet, og utsiktene til at den skal bli en slags EU-sak i miniatyr som gjør partiet handlingslammet, er ikke særlig lystelig. Men dette har vel partileder Thorbjørn Jagland allerede lagt en strategi for å forhindre?