Stadig flere unge søker seg til private skoler som tilbyr korte, næringslivsrettede kurs der utsiktene til en godt lønnet jobb etterpå er lyse. Da synes det heller ikke som om studentene skremmes av at de må betale stive kursavgifter for å oppnå det de søker.Nå er ikke tilstandene like rosenrøde overalt. Således hadde vi i går et oppslag i vår avis om en student som mener varene ikke er levert fra det herværende NæringsAkadamiet. Merkantilt Institutt utdanner, etter det vi erfarer, journalister med ekspressfart i Kristiansand, men uten at vi i vår redaksjon har hatt noen erfaring med dem som er ferdig uteksaminert. Det har vi derimot med kandidatene fra Gimlekollen, og da med overveiende positivt resultat. For noen tid siden hadde vi også jevnlig stoff om en privat skole i Lillesand som utdannet kosmetologer. Her ble studentene regelrett lurt opp i stry.Slik vil det trolig være landet rundt. Når mange aktører kaster seg ut i et marked i vekst, vil det være stor variasjon i kvalitet på tilbudene. Det er slett ikke gitt at løftene om stor suksess i jobbmarkedet alltid holder, særlig når arbeidsmarkedet strammer seg til og det kreves noe mer enn det en student kan tilegne seg i en håndvending.Likevel er det et sunnhetstegn at de offentlige høyskolene puster de private skolene i nakken. Private utdanningstilbydere vil alltid ha lettere for å snu seg etter behovene, og de vil raskere kunne svare på endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Handelshøyskolen BI har vokst seg stor på det stigende behovet for økonomer, mens Den Polytekniske Høgskolen (DPH) nå forsøker å gjøre det samme ved å satse smalt på datafag — selv om navnet antyder at skolen tilbyr det meste innenfor teknisk orienterte studier.Det er et tankekors at det disse skolene nå bedriver, var det samme som distriktshøgskolene ble opprettet for å tilby, korte arbeidslivsrettede studier landet rundt. Nå betyr ikke det at distriktshøgskolene ikke fyller rollen sin, men i ettertid må vi kunne konstatere at mange av dem fungerer best som utdanningsinstitusjoner rettet mot de offentlig kontrollerte arbeidsmarkedene. Lærerer, sykepleiere, sosionomer og saksbehandlere i offentlig sektor utdannes nesten utelukkende ved offentlige drevne utdanningsinstitusjoner.Noen år fremover vil de kullene som etterspør universitets- og høyskoleutdanning, fortsatt gå ned før de senere vokser igjen. Det vil bety skjerpet konkurranse mellom de ulike lærestedene og skjerpet konkurranse mellom offentlige og private høyskoler. Det er spesielt viktig at staten som har ansvar for universiteter og høyskoler, sørger for at de utdanningstilbudene det offentlige gir, er på høyden både faglig og utstyrsmessig til å møte denne konkurransen. Hvis ikke kan flere fristes til å gjøre som rektor ved Universitetet i Tromsø, foreslå egenbetaling fra studentene ved offentlige læresteder. Slik vil vi ikke ha det, hverken i Tromsø eller Kristiansand.