Dermed har partilederen funnet tilbake til Anders Langes politiske resept, en oppskrift som har vist seg robust gjennom skiftende politiske epoker. Men når regningen for Carl I. Hagens skatte— og avgiftskalas ender på et par hundre milliarder kroner i økte offentlige utgifter, er det ikke oppskriften til et ansvarlig regjeringsparti, men programmet til det gamle protestpartiet Frp, en image som partilederen har bestrebet seg på å kvitte seg med siden landsmøtet i fjor.Men dette var trolig den konsesjon Carl I. Hagen måtte gi til et desillusjonert og krigstrett landsmøte, i tillegg til hans beklagelse over håndteringen av det siste årets borgerkrig i partiet, for å skaffe seg fornyet tillit. Ingen eksperimentering med «ansvarlige» løsninger, men rause løfter som appellerer til grunnfjellet i Frp.Paradokset er at når Carl I. Hagen omsider har sluttført partiutrenskningen som skulle gjøre Frp til en sminket regjeringsbrud og ham selv til statsråd, ser han seg nødt til å vedta et program som trolig fjerner ham lenger fra regjeringstaburettene enn partiet var med alle verstingene på laget. I hvert fall er dette et program som ikke gir Kjell Magne Bondevik og KrF bedre vibrasjoner i forhold til Frp enn de har hatt tidligere.Men selv med utbryterpartiet Det Liberale Folkepartiet på valgarenaen, vil Frp beite på en grasrot på 10-15 prosent. Grunnfjellet for den permanente politiske protestbevegelsen i Norge ligger på dette nivået. Og vi må huske at partiet ikke har vært høyere enn 15,3 prosent ved noe valg. Ved kommunevalget i 1999 fikk Frp 12,1 prosent. Det er dette som er det reelle sammenlikningsgrunnlaget for valgresultatet til høsten, ikke de fantom-målingene som partiet oppnådde på meningsmålingene i fjor høst. Og dette ligger så absolutt innenfor Carl I. Hagens rekkevidde ved høstens valg. I så fall vil han uansett bli en viktig aktør ved enhver regjeringsdiskusjon etter valget i september.Men landsmøtet synliggjorde et annet problem som kan bli akutt i en ikke alt for fjern fremtid. Skriften på landsmøteveggen var at Carl I. Hagens dager som partileder er på hell. Og arvefølgen er uavklart. Terje Søviknes sitter i sexeksil i Os. Og som nestleder er ikke nettopp Jon Alvheim et valg for fremtiden, mens Siv Jensens autoritet som påtroppende leder ble sterkt svekket under vinterens bruduljer. Frp's største problem er derfor ikke høstens valg, men partiets fremtid uten Carl I. Hagen.