Dette er siste setning i sykehusprest Drangsholts artikkel, Fædrelandsvennen 16. januar. Et unisont ønske fra oss alle. «Kjells» situasjon var smertefull lesning. Og han er ikke alene. Ca 40.000 barn og unge opplever slike grusomheter ukentlig. Mobbing — dette begrepet som innebærer så mye menneskeskapt lidelse - vil neppe noensinne stoppe. Men tenk om vi kunne redusere det maksimalt! Skal det lykkes er nøkkelordet engasjement. Det er så lett å fortrenge det vonde som ikke rammer våre nærmeste. Teoretisk/overflatisk empati er dessverre dominerende i dagens samfunn. Det som trengs er den emosjonelle innlevelsen, som går inn i lidelsen. Da skapes forhåpentligvis et engasjement som fører til betydningsfulle holdninger og handlinger. Per i dag surfer vi på en bølge hvor temaet er i fokus. Vi ser mange flott initiativ både fra politikere og skolesystem - også fra andre sentrale instanser. Men jeg etterlyser et nasjonalt engasjement, enda mer omfattende enn etter 22. juli-tragedien. Statsministeren sa den gang: «Den eneste feilen vi som medmennesker kan gjøre, er å bry oss for lite». Ingen av oss har lov til å være likegyldige i kampen mot mobbing.

Sandkassestadiet

Særlig vil jeg appellere til foreldrene. De er sentrale i kampen. De grunnleggende holdningene legges tidlig i barndommen. Foreldre bør allerede på sandkassestadiet konfrontere de håpefulle med hvor vondt det

gjør når noen sier «vi vil ikke leke med deg». Lære dem å være snille mot alle, og ikke la noen bli holdt utenfor. Barn er klokere enn vi tror. Gledelig lesning at fokuset nå er satt på barnehagene. Selv om tallet på barn som blir mobbet er tragisk, så skjer det noe. Også her blir det pekt på manglende engasjement og kunnskap hos mange ansatte. Vi trenger å bry oss. Barnehagene er minst like viktig som skolen, siden holdningene skapes så tidlig.

En vekker for alle

Flott at både kongen og statsministeren tok opp temaet i sine nyttårstaler. Kongens sitat fra barna selv om å si snille ord til hverandre, burde være en vekker for oss alle. Men fine ord i nyttårstaler og politiske manifester, fører neppe til forandring. Til det trengs handlinger. I tillegg til de allerede nevnte instanser, vil jeg appellere til kirken, kongehuset, regjeringen, og ikke minst alle våre kjendiser. De har en enorm påvirkningskraft på barn og unge. Vårt flotte kronprinspar hører også til dem. De har vist at de ønsker å gjøre noe for de som har det vanskelig. Nå har de en unik sjanse.

Mitt håp er at hele nasjonen, uansett nasjonalitet, skal samles i kampen mot mobbing. Nøkkelordene er : Innlevelse, engasjement og kjærlighet.