I løpet av noen minutter på nett snublet vi over følgende sitater:

Et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni. Islam er en krigsreligion som oppfordrer til forbrytelse. Mange har erfart muslimenes velutviklede evne til å utnytte alle demokratiets svakheter og fordelaktige tilbud Innvandrere er på voldtektstoppen. Jeg føler avsky mot islam, kulturen denne pesten fører med seg inn i landet vårt, mangelen på takknemlighet for det vi gir og gir. Jeg blir kvalm Og sist, men ikke minst: Dra deg til h* ut av Norge din s* koraninfiserte Allah-heks… Ellers bruker vi sharia på deg og hugge av deg bandasjehue ditt!

Noen sitater er hentet fra kommentarfelt mens enkelte er fremsatt av ledende politiske personligheter.

Overforenkling

Vår påstand om at arbeid for tilhørighet er vidundermedisin er selvsagt en voldsom overforenkling av flere komplekse utfordringsområder. Vi vil likevel hevde at jo større rom og raushet det er for å akseptere og respektere hverandre på tvers av religiøse, etniske og kulturelle forskjeller, jo større mulighet har vi til å unngå en rekke samfunnsproblemer, deriblant radikalisering. Flere studier viser at fellestrekk hos radikaliserte personer er at de har følt seg urettferdig behandlet, stigmatisert eller negativt fremstilt på grunn av bakgrunn. Manglende tilhørighet, en følelse av å være en fremmed i eget miljø, kan føre til at unge søker tilhørighet i ekstreme miljøer hvor de får oppleve å være en del av noe.

De aller fleste med innvandringsbakgrunn har til felles med majoritetsbefolkningen at de er lovlydige mennesker som er opptatt av sin familie, sitt arbeid og daglige liv.

Assisterende PST-leder Roger Berg sier starten på en radikaliseringsprosess er ikke direkte et PST-anliggende, men først og fremst et samfunnsansvar. Statsminister Erna Solberg mener at det hviler et ansvar på hver enkelt av oss i forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme. Uttalelsene er fremhevet i Kristiansand kommunes veileder mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Bystyrerepresentanter Alasons og Utsogns uttalelser i forbindelse med lanseringen av veilederen tyder på at det er en bred faglig og politisk anerkjennelse av behovet for en endring helt nede på grasrotnivå for å motvirke marginalisering.

Minoritetsgrupper

Sosiolog og ungdomsforsker Willy Pedersen definerer marginalisering somekskluderingspraksis overforminoritetsgruppereller personer, som ender opp med å bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning. Å knytte ulovlige handlinger som begås av enkeltindivider eller ekstreme grupper opp mot kulturen eller religionen til helt vanlige, lovlydige mennesker, fører til at flere føler seg på utsiden av samfunnet. De aller fleste med innvandringsbakgrunn har til felles med majoritetsbefolkningen at de er lovlydige mennesker som er opptatt av sin familie, sitt arbeid og daglige liv. Om vi bytter ut muslim med kristen, og innvandrer med norsk, kunne majoritetsbefolkningen tåle overnevnte kategoriseringen av egen kultur og religion? For å unngå marginalisering må hver enkelt i vårt samfunn få lov til å utvikle sin identitet, som er uløselig knyttet til de omgivelsene han eller hun befinner seg i.

LUNAR er et av flere frivillige drevne tilbud som jobber for inkludering og tilhørighet. LUNAR driver jentegrupper, guttegruppe, kvinnegrupper og utadrettet virksomhet. I gruppene våre har vi mange forskjellige mennesker med både norsk og annen etnisk bakgrunn. Det eneste alle våre deltakere har til felles er at de ønsker å bli kjent med nye mennesker gjennom et morsomt og lærerikt fritidstilbud. I gruppene har vi fokus på at alle mennesker har ressurser og at alle, uansett bakgrunn og utgangspunkt, er viktige for samfunnet de lever i.

En del av puslespillet

Arbeid som gjøres i ideelle organisasjoner, idrettslag, fritidsetaten og andre som jobber med barn og ungdom er bare en del av puslespillet. Forebygging må i enda større grad skje i klasserommet og i lokalsamfunnet. Hvordan vi snakker hjemme, hvordan vi behandler naboer eller foreldre med barn i samme klasse som våre, er helt sentralt for å skape et inkluderende samfunn. Vi må tenke på hva diskursen gjør med individene som utsettes for den, men også med hele samfunnet vårt.

Kun ved å anerkjenne alle mennesker som likeverdige, uansett religion eller bakgrunn, kun ved å sørge for at alle føler at de hører hjemme og betyr noe, kan vi unngå at unge trekkes mot usunne miljøer for å finne tilhørighet. Det er hver og en som må ta ansvar for å inkludere. Det må en enorm innsats til for, ikke å begrense de hatefulle ytringene i seg selv, men holdningene som ligger bak ytringene. Vi håper på en tverrpolitisk satsing på inkluderende tiltak, mot rasisme og fremmedgjøring og for et samfunn hvor alle kan finne sin tilhørighet.