Og hun har rett i to ting: 1) Det er et historisk høyt bistandsbudsjett, og 2) pengene går til gode formål. Ja, vi skal hjelpe flyktningene fra Syria!
Det jeg ikke er enig i, er dreiningen i bistandsbudsjettet fra langsiktig bistand til humanitær hjelp. Selvsagt skal vi hjelpe flyktningene, men hvor vi skal ta pengene fra, er en politisk prioritering.
Grahams innlegg er et direkte svar på undertegnedes kronikk, der jeg skriver at det er både hjerterått og uklokt å sende regningen til verdens fattige. Grahams jobb er forståelig nok å forsvare bistandsbudsjettet. Men i sin kritikk av undertegnede glemmer hun å svare på et par viktige spørsmål:
Er det riktig at de fattigste og mest sårbare i verden skal betale regningen for flyktningkrisen i Europa? Er det riktig å ofre den langsiktigheten som kan forebygge kriser lik den vi nå ser i Midt Østen og Europa?
Et spørsmål Graham heller ikke svarer på handler om sivilsamfunnets rolle. Med et kutt på 1,3 milliarder kroner i støtten til sivilsamfunnet (det vil si to tredeler av den støtten sivilsamfunnet mottar i dag), blir det nærliggende å spørre om regjeringen mener sivilsamfunnets rolle er uviktig?
Jeg mener det sivile samfunn spiller en viktig rolle i å fremme demokrati, jobbe for menneskerettigheter og å bidra til bærekraftig utvikling. Det har jeg også trodd at Høyre har vært for — helt til nå.
