Vi kan jo både bli gamle, senile, livstrette eller svært syke. Debatten har gått i norske medier i den senere tid. Spesielt etter at NRK sendte et program hvor den norske kvinnen Siv Tove Pedersen reiste til Sveits for å få hjelp til å få dødssprøyta.

Verdig død

Uttrykket « en verdig død» blir gjerne brukt i slike sammenhenger. «En verdig død» synes å være en god avslutning på et «uverdig liv». Bak de fine ordene skjules lite mindre enn at dette er hjelp til selvmord. Hvis dette blir lovfestet i Norge må leger opptre både som «dommere» og «bødler».

I Frankrike er allerede flertallet av befolkningen for aktiv dødshjelp, og presset for å få rett til legeassistert død vil øke også i Norge. I Holland kan barn helt ned til 12 år få utført dette. Her diskuteres til og med aktiv dødshjelp for livstretthet.

Vårt land vil få stadig flere gamle med de sykdommer dette vil innebære. Hva vil vi tillate at velferdsstaten gjør for og «lette» på de store, økonomiske byrdene som dette blir? Ja, for vi vet at det blir store ressurser som vil gå med til pleie. Mangel på balanse mellom antall nyfødte barn og antall eldre er et svært aktuelt politisk tema. Den store hodepinen blir hvordan man skal finansiere velferdsordningene for de eldre.

Farlig tanke

Dette at mennesker har retten til å bestemme over andres liv og død, er en meget farlig tanke. Den har ført til at over en halv million barn i dette landet ikke har sett dagens lys.

En annen siden av konsekvensene av Abortloven ble tatt opp av Ap-politiker Anniken Huitfelt for en tid tilbake. Selv om hennes utgangspunkt var helt annerledes enn mitt.

Hun foreslo tiltak for å redusere fødselsunderskuddet i Norge. Hun skal roses for å ta opp denne hansken og for å fokusere på et slikt følsomt emne.

Jeg kan ikke forstå annet enn at den abortpraksis vi har, må være en viktig årsak til at fødselstallene er lave. Det er grunn til å merke seg at selv politikere i vårt største parti er bekymret for den utviklingen som landet vårt er inne i.