Tyskland har vært målet for svært mange av flyktningene som har kommet til Europa de siste ukene. Og Tyskland har tatt dem imot med åpne armer. De første dagene og ukene ble de som kom, møtt med gaver og velkomstrop på tyske jernbanestasjoner.
Nå er situasjonen i ferd med å endres. Selv store Tyskland sliter med å ta imot alle som kommer på en ordentlig måte. Borgermesteren i München uttalte i helga at byens kapasitet er sprengt. Han appellerte sterkt til andre byer og land i EU om å hjelpe til. Den franske regjeringen svarte med å tilby seg å ta imot 1000 flyktninger, et tall så lavt at den nevnte borgermesteren nesten ikke klarte å skjule sin oppgitthet.
Og borgermesteren i München er ikke alene. På grunn av den voldsomme tilstrømningen har tyske myndigheter vedtatt å gjeninnføre grensekontroll. Det er et oppsiktsvekkende skritt. Tyskland er alltid det EU-landet som sterkest fremhever troskap mot unionens regler og som sterkest kritiserer de EU-land som avviker fra fellesskapets normer. Nå suspenderer Tyskland selv en av de grunnleggende rettighetene i EU, retten til den frie bevegelse.
Dette viser hvor alvorlig situasjonen er på mottakersiden. Det er uholdbart at ett land skal ta en så stor del av denne byrden. Men dessverre spriker de enkelte EU-lands holdninger nå i alle retninger. Østerrike er i villrede og frykter at de nå må huse alle som egentlig vil til Tyskland. Ungarn ledes av en høyrepopulistisk regjering som av den østerrikske kansleren sammenliknes med Nazi-Tyskland. Og de fleste andre EU-regjeringene ser ut til å håpe at krisen går over av seg selv.
Mandag innledet EU det som etter alt å dømme blir en maratonserie av møter på høyt politisk nivå for å håndtere denne krisen. Spørsmålet er blant annet om landene i unionen skal pålegges kvoter for mottak av flyktninger. I skrivende stund er det vanskelig å se at andre realistiske løsninger finnes. Og i denne prosessen må også utenforlandet Norge spille en aktiv rolle. Vi er også på dette området en del av Europa, med de forpliktelser det medfører.