Trond Giske og regjeringen kan ikke prate seg bort fra at et slikt forbud er å kneble den ytringsfriheten de taler varmt om i alle andre sammenhenger. Og det var Ytringsfrihetskommisjonen som etter en grundig drøftelse konkluderte med at forbudet mot politisk tv-reklame ikke kunne opprettholdes av prinsipielle grunner. Kommisjonen understreket at nettopp politiske ytringer har krav på et særlig vern.
Trond Giskes anførsel mot politisk tv-reklame er den velkjente, at det bare er de mest ressursterke partiene som har råd til å kjøpe reklametid. I så fall er det en skjevhet som rammer ressurssvake partier i alle mediekanaler. Helsiders annonser i riksdekkende medier som VG, Aftenposten og Dagbladet koster også flesk, for ikke å tale om annonseplass i det sterkest voksende medium, nettavisene, som i økende grad er ungdommens mediekanal.
Og det bør være et tankekors i regjeringens ulogiske argumentasjonsrekke at det var Pensjonistpartiet, et av våre minste partier, som kjøpte reklametid i den lokale tv-stasjonen TV-Vest foran valget sist høst. Innslaget medførte at tv-stasjonen ble ilagt et straffegebyr for brudd på tv-forbudet. Et vedtak som TV-Vest har anket inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Forbudet baserer seg også på en foreldet oppfatning av tv-mediets påvirkningsevne som reklamekanal i forhold til andre medier. Det er ikke uten grunn at mediebyråene også sluser merkevareannonser ut i riksdekkende aviser og regionaviser fordi de daglig når langt flere lesere — og velgere - enn de kommersielle tv-kanalene.
Hvis det er omsorgen for de minste og svakeste partiene som er regjeringens anliggende, er det et paradoks at de største partiene så visst ikke mangler adgang til tv-mediet under valgkampen. I ukene før valget sender alle tv-kanalene vegg-til-vegg debatter hvor de store partiene får markedsført seg med de samme budskap som ville ha vært tema for deres reklameinnslag.
For Pensjonistpartiet og andre småpartier vil kjøpt sendetid på tv være eneste måte å formidle deres politiske program i tv-ruten. Den siden av ytringsfriheten vender regjeringen det blinde øyet til.
I dette spørsmålet opptrer den rød-grønne regjeringen både ulogisk og reaksjonært.