Det betyr én lærer per skole. Og 18 millioner i sparte utgifter.
Nå er det langt fra sikkert at kuttene blir gjennomført. For slike planer har nærmest blitt rutine de siste årene. Politikerne ønsker å effektivisere skolesektoren som andre områder, og rådmannen kommer opp med forslag. Men når de folkevalgte ser hva effektiviseringen betyr, og foreldrene protesterer, ender det ofte med en eller annen form for en mellomløsning.
Dette er en uholdbar måte å styre skolene på. Både foreldre, elever og lærere har krav på større forutsigbarhet enn fra ett budsjettvedtak til neste. Og hvis politikerne mener alvor med løftene om å satse på skolen, må de vise det i mer enn ord. Selv om handling koster.