Dersom trygdeoppgjørene ikke blir bedre i årene som kommer enn de har vært hittil, kan fremtidens pensjonsytelser til folk som bare har Folketrygden å falle tilbake på, bli drastisk dårligere enn de var tenkt da denne trygdereformen ble innført for mer enn 30 år siden, meldte Aftenposten onsdag. Den gang var forutsetningen at en arbeidstaker med gjennomsnittslønn og full opptjening skulle ha en pensjon som tilsvarte rundt to tredeler av lønnen. I dag er dette sunket til 52-53 prosent. Og fortsetter utviklingen i samme sporet, vil ytelsene synke enda mer i forhold til lønnsnivået for yrkesaktive.Dette har kunnet skje som en skrittvis utvikling, bare sporadisk kommentert og kritisert av et fåtallig bekymrede observatører. Men i realiteten er det slike hendelsesforløp som representerer den konkrete nedbyggingen av velferdsstaten og bidragene til det fremvoksende forskjellssamfunn. I så måte kan hverken Thorbjørn Jagland eller Kjell Magne Bondevik si at julekvelden har kommet som på kjerringa. De har begge sittet på Stortinget mens trygdeoppgjør etter trygdeoppgjør er blitt loset i havn.I st.meld. nr. 50 «Utjamningsmeldinga» er det ingenting som tyder på at regjeringen har oppfattet dette problemet. Tvert om, den skryter av sin innsats for minstepensjonistene og legger til grunn at pensjonene skal reguleres i takt med inntektsutviklingen — som før. Det er lite betryggende, siden det nettopp er det som ikke har skjedd. Pensjonsytelsene har sakket akterut.Det er da heller ikke i en utjevningsmelding at regjeringens skal møte syretesten på om den mener alvor. Det skjer ved de årlige vedtak den driver gjennom i Stortinget. Men noen og enhver kan tenke seg hvordan disse vedtakene blir når regjeringen ikke engang er stand til å beskrive virkeligheten på korrekt måte i de dokumenter den gir Løvebakkens folkevalgte. I tillegg hviler bekymringen for eldrebølgen og Folketrygdens finansiering tungt over både finansminister og storting.Dermed er scenariet satt for en utvikling der en av våre sentrale velferdsordninger fortsetter å smuldre bort mellom fingrene på oss. De siste årene har brakt oss store endringer i eldres levekår. Flere eldre har relativt sett god økonomi i dag sammenliknet med før. Det er gledelig, og det skyldes mange forhold. Men vi har også sett begynnelsen til en utvikling med langt større ulikheter i eldres inntekts- og formuesforhold enn tidligere. Det er bekymringsfullt.Og mest av alt er det bekymringsfullt dersom trygdepolitikken i seg selv bevirker en slik økt ulikhet. Det skjer i så fall stikk i strid med hva de fleste politiske partier har ønsket. Det er ikke nytt at den politikken som føres gir andre resultater enn politikerne hadde tenkt at den skulle gi, men det er oppsiktsvekkende dersom regjeringen, med et bredt flertall bak seg i Stortinget, ikke sørger for å rette på dette. Ønsker regjeringen derimot at Folketrygdens ambisjoner skal reduseres, må den heller si klart fra om det. Alt annet ville være uredelig.