Det skjer en merkelig sosial vridning når man klager over støy og uro. Plutselig er det ikke vedkommende med støykilden som er den skyldige, men klageren. Klageren begynner å forsvare seg, føler seg dum og uforstått, sær og vanskelig.

Skadelig støy, hva er det? Det er foretatt mange undersøkelser på virkninger av støy. For eksempel vet man — naturlig nok - at støy en selv frembringer er mindre skadelig enn den andre skaper. Den psykiske belastningen er ikke så stor dersom man selv har herredømmet over støyen, det vil si når og hvor en vil bråke og hvor sterkt volumet skal være.

Hensikten med å skape støy er også viktig ved skadevurderingen. Man kan lettere tolerere bråk fra veiarbeid, trykkluftbor, veimaskiner og dieselmotorer enn for eksempel naboens fjernsyn i høyt volum, dirrende diskomusikk hos gjenboeren, høylytt prat i mobiltelefonen nattetider i en stille gate osv. osv.

Psykisk lydslitasje forårsakes også av de nye redskapene «alle» har. Høytrykkspylere i mange modeller og skaleringer, motordrevne gressklippere, motordrevne hekklippere, luftblåsere mot gammelt løv, motorsager, alle typer driller, spikermaskiner og mange andre innretninger som vi tidligere klarte oss uten. Vi opplever slitasje når naboen tidlig søndag morgen bruker den siste, kraftigste modell høytrykksspyler på bilen. Samtidig står bilradioen på for full guffe. I bakgrunnen er kona med motorgressklipperen.

Dersom du tror at du finner fred annet sted, for eksempel vinterstid i høyfjellet, tar du feil. Der må du høre på snøscootere, medbrakte småradioer ute i løypa og den alltid tilstedeværende mobiltelefonen. Alle som snakker i mobilen endrer tonefallet. Som et skrivende menneske vet jeg at man skal være forsiktig med bruk av ordet alle. I dette tilfellet fastholder jeg at det naturlige toneleiet forsvinner hos den som bruker mobiltelefonen. Jeg tar sjansen på at jeg ikke blir nedringt av mennesker som spør om de snakker naturlig. Fordi toneleiet endres, skjærer mobilstemmen gjennom all annen konversasjon.

Ellers virker det som om mobilen blir heftigst brukt når det er mange mennesker i nærheten. Ole Johan Ree i NRK konstruerte et godt ord, da han kåserte om alt man må lytte til av mobilprat. Han fortalte om hvor lite underholdningsverdi det var å høre på alle de som snakket i mobilen på morgenbussen. De andre passasjerene måtte lytte til at det ble satt ord på de mest intime detaljer. Han konstruerte ordet mobilblottere på snakkemenneskene.

På sjøen er støyplagen enda verre. Tillat meg en personlig opplevelse: Jeg hadde funnet en rolig, liten alenehavn. Sent på ettermiddagen kommer to moderne motoryachter inn sundet, i høy, buldrende fart. Skipperne står på brodekkene og samtaler gjennom megafoner. De fortøyer tett ved båten min, bærer i land grillutstyr, grillpølser, platespillere og godt med drikke. Høylytte diskusjoner, sterk musikk og fyllebråk mens et av barna kjører rundt og rundt i småjolla med bortimot maks motorkraft.

Jeg våger meg frempå:

— Kunne dere dempe bråket?

— Nei. Du må tåle litt koseprat.

— Jeg hadde tenkt å nyte stillheten.

— Har du ikke hørselsvern?

— Nei, jeg trodde{hellip}.

— Finn en annen havn!

— Men jeg kom{hellip}.

De klarer ikke å høre hva jeg svarer.

Bråket fortsetter i den vakre sommernatten. Far husker å hanke inn gutten og få ham nedenunder og til køys. Men den lille er oppe ved 8-tiden og kjører rundt og rundt med påhengeren. Jeg føler meg skyldig for den kjølige morgentonen mellom de to skipperne og meg.

Refleksjonene fra den gangen dukker opp i dagens situasjon. Jeg tenker på hvor irriterende og skadelig bråk etter hvert er blitt i hverdagslivet. Det kreves mot til å ta opp kampen mot støyskapende virksomhet. Det har hendt at folk har reist sak mot bedrifter eller private som forårsaker støy. Det er vanskelig å nå fram med slike søksmål. Støy er et diffust begrep, selv om det føles ganske konkret når larmen tar overhånd. Som jeg innledet med, er det mange faktorer å ta hensyn til ved vurdering av skadevirkninger av støy. Når blir larmen uutholdelig eller skadelig for dem som bor eller jobber i nærheten av støykilden?

Den rettspraksis vi har knytter seg gjerne til større støyproblemer, som for eksempel etablering av flyplasser, bygging av motorveier, havneanlegg og så videre. For de mindre sakene, som for eksempel støy fra ballbinger, støy fra skoler og barnehager, støy fra larmende virksomhet fra mindre bedrifter, har vi et dårlig regelverk.

Det finnes en Norsk forening mot støy. Foreningen har arbeidet med å senke antall desibel for det som kan aksepteres som rimelig støy i nærheten av motorveier. Den nådde godt fram med sine synspunkter. Foreningen er blitt brukt som høringsinstans og premissleverandør til et nytt regelverk, som Statens Forurensingstilsyn (SFT) la fram i november. Foreningen er medarrangør i en større konferanse i SFT om støy. Konferansen avvikles i desember, og har mottoet «Stillhet og ro - verdier og kunnskap».

Miljøbevegelser har lansert begrepet Slow City i Norge, etter mønster fra byer i Canada. Ideen Slow City har slått an i Levanger, i Kragerø og i Larvik, og har vært drøftet blant folkevalgte i Lillesand og Kristiansand. I Slow City skal man stresse ned, f. eks. når det gjelder trafikkaoset. Kristiansand bør etter min mening lansere et begrep som er mer tidsmodent, nemlig Silent City eller Stille By.

Forresten er det vel ikke så lett å få det til her hvor vi har Quartfestivalen. Kanskje vi kan se på festivalen som tid og sted for de store lydslipp, en slags binge for aggresjonsutbrudd. Dersom noen har behov for å høre eller selv utstøte primat-brølet, kan jeg nesten garantere at man ikke blir lempet ut fra konserten, verken som sceneutøver eller tilskuer. Til gjengjeld klarer man kanskje å være stille de andre dagene i året. Men det er nok å vente for mye.

Fredag- og lørdagskveldene i Kvadraturen er ganske urolige, for å si det mildt. Brunst-skrikene gjaller gjennom byen når puber og barer stenges. På dette området skjer det likevel noe. Kommunale etater og politi har gått sammen om tiltak for å dempe gemyttene i pubstrøkene på ukesluttkveldene. Det kan bli det første prosjektet for å gjøre Kristiansand til en Stille By.