Ustoppelige og frittalende Solberg har denne sommeren bidratt til at markante KrF-profiler krever at partiet kommer seg ut av Høyres favntak.

Når partiveteranene Kåre Kristiansen og Hans Olav Tungesvik mener KrF bør ut av regjeringssamarbeidet med Høyre, øker frustrasjonen og misnøyen i et fra før hardt prøvet parti. KrF har falt som en stein på meningsmålingene, og både oppslutningen om og tilliten til partiet er på et historisk lavmål. Og mange i partirekkene begrunner nedturen med den sterke bindingen til Høyre.

Det bidrar ikke til husfreden i KrF at Solberg i sommer har stemplet partiets alkoholpolitikk som naiv. Det var hennes direkte svar på statsminister Kjell Magne Bondeviks bestrebelser for å få sine nordiske kolleger med på å stoppe flere kutt i alkoholavgiftene. Ved å tilføye at denne saken ikke har vært behandlet i regjeringen, svekket hun statsministerens initiativ ytterligere.

Det er ikke bare alkoholen som skaper samlivsproblemer mellom KrF og Høyre, og får fremtredende KrF-ere til å kreve at partiet ikke binder seg til Høyre etter neste valg. Regjeringens nei til flere kvoteflyktninger står i grell kontrast til KrFs kamp for verdens fattige og forfulgte. Også hensynet til miljø, forholdet til Israel og hardkjøret mot kommunene om sammenslåing får kritikerne til å etterlyse KrF-stempelet på politikken.

Sentralstyremedlemmer i partiet drømmer allerede om å gjenreise sentrumsalternativet. Valgresultatet i 2001 umuliggjorde et slikt alternativ, og KrF måtte velge til høyre eller venstre for å komme i posisjon. At det ble Høyre, kom det kritikk mot fra egne rekker helt fra starten av. Det hadde neppe blitt mindre turbulens om partiet søkte samarbeid med Arbeiderpartiet, noe som gir klar beskjed om hvilket dilemma KrF er i.

Regjeringen blir etter alt å dømme sittende fram til valget i september neste år. Men vi kan ikke skjønne annet enn at den økende misnøyen som er kommet til uttrykk i KrF denne sommeren også vil påvirke klimaet i regjeringen. For noen av Solbergs bastante uttalelser har falt mange KrF-ere tungt for brystet, selv om statsministeren bagatelliserer den åpenbare uenigheten. Om partiet fortsetter å vake rett over sperregrensen, tror vi ikke verken Kjell Magne Bondevik eller regjeringen vil være upåvirket av det.