Brukerne går seg lett vill i alle de dørene man må i gjennom og alle de kontorskrankene som møter hjelpetrengende. Selv om 700.000 personer i yrkesaktiv alder mottar økonomisk stønad i en eller annen form, er det veldokumentert at enkelte stønadsberettigede faller utenfor fordi de ikke har den «byråkratiske kompetanse» som skal til for å forsere systemet.

Samfunnsforskere har også karakterisert velferdsordningene våre som styrt etter «volley-ball-prinsippet» — det gjelder å holde klienten i svevet og unngå at han eller hun faller ned på egen banehalvdel.

Nå gjøres det imidlertid grep som skal forenkle velferdsforvaltningen - både for brukerne og for forvaltningen selv. Tirsdag la et offentlig utvalg fram et forslag til en ny arbeids- og velferdsforvaltning. I korte trekk går forslaget ut på å samordne tjenester som i dag er spredt på tre forskjellige etater - trygdeetaten, aetat og sosialtjenestene. Dette er langt på vei den modell som nå utprøves blant annet i Kristiansand og Arendal. I Kristiansand har man høstet positive erfaringer med «Ungetat»-prosjektet, hvor trygd, sosialhjelp, arbeidsformidling og dagpenger samordnes for ungdom mellom 18 og 25 år.

Etter forslaget skal det opprettes en ny statlig etat som skal ha ansvaret for alle de tjenester som har med arbeidsformidling, dagpenger, attføring, sykepenger og uførepensjon. Dermed får man samordnet disse viktige tiltakene brukerne får ett kontaktpunkt å forholde seg til.

Derimot har utvalget valgt å la kommunene beholde ansvaret for sosialhjelpen, men med den forskjell at det innføres en statlig arbeidssøkerstønad.

Begrunnelsen for å beholde en kommunal sosialomsorg er at kommunene har ansvaret for en rekke andre sosiale tjenester som det er naturlig å se i sammenheng med den økonomiske sosialhjelpen.

Utvalgets forslag er et langt skritt i riktig retning. Men vi vil hevde at det bare blir en halvhjertet reform dersom ikke også sosialhjelpen inkluderes i den nye superetaten. Det er sosialhjelpen brukerne har de største problemene med og hvor stønadsatsene kan variere fra kommune til kommune. I prinsippet er det galt å la denne delen av den offentlige velferden være avhengig av en skrantende kommuneøkonomi, mens alle andre former for trygder og stønader belastes det statlige trygdebudsjettet. Dessuten legger det opp til at sosialhjelpen blir mer stigmatisert enn den allerede er. Det vekker assosiasjoner i retning av fattigkasse og forsorg. Et stempel sosialomsorgen har kjempet i snart førti år for å bli kvitt.

Vi registrerer også at forslaget allerede har møtt politisk motstand på dette punktet. Sosialkomiteens leder, John I. Alvheim (Frp) uttalte i går til Aftenposten at forslaget om å beholde en egen kommunal sosialomsorg er stikk i strid med Stortingets vedtak fra i fjor. Stortinget ville at alle tre etatene skulle samles i en felles etat. Alvheim gjør det derfor klart at regjeringen vil lide nederlag i Stortinget dersom dette forslaget legges fram.

Her har stortingsflertallet vist et større klarsyn enn regjeringen og dens utredere.