Frontsøstrenes skjebne og behandling ved rettsoppgjøret etter krigen står i grell kontrast til den historie om Norsk Hydros samarbeid med tyskerne under krigen som Dagens Næringsliv brakte fram i lyset sist lørdag.
Det er en oppsiktsvekkende del av norsk okkupasjonshistorie som hittil har blitt tiet i hjel — både av Hydro selv og av norske myndigheter.
Skal vi tro Dagens Næringslivs dokumentasjon er det en nærmest utrolig okkupasjonshistorie om et intimt samarbeid mellom Norsk Hydro og den tyske krigsmakten avisen har gravet fram.
Og delaktig i dette, som betydelige profitører, stod et knippe av de fremste næringslivslederne i Norge både før, under og etter krigen.
Allerede før krigen samarbeidet Hydro med det tyske firmaet IG Farben, som for øvrig skandaliserte seg under krigen ved å stå for produksjonen av giftgassen som tok livet av jødene i gasskamrene, og som benyttet seg av konsentrasjonsleirfanger i industriproduksjonen.
Og i 1941 tok Hydro initiativet til, sammen med IG Farben, å etablere en lettmetallfabrikk på Herøya med det siktemål å produsere aluminium til tyske krigsfly. For å få finansieringen på plass ble en gruppe fremtredende norske næringslivsledere invitert med som investorer.
Blant dem et par av datidens største skipsredere. Og det er et pikant poeng i denne historien at mens deres skip seilte med krigsviktig last for de allierte, investerte skipsrederne hjemme i en fabrikk som skulle bidra til å produsere krigsfly til bruk mot deres egne skip.
Det er på høy tid at hele denne historien nå rulles opp. Og det er prisverdig at Dagens Næringsliv går inn der norske okkupasjonshistorikere har sviktet. Ikke minst på bakgrunn av at denne delen av Hydros okkupasjonshistorie ble dysset ned etter krigen. Verken Hydro eller næringslivslederne ble gjenstand for noe rettsoppgjør etter krigen.
I motsetning til andre som ble dømt og fikk sin formue inndratt som industrielle krigsprofitører - som tilfellet var blant andre for den daværende eier av en av Kristiansands største bedrifter.