Store ord og fett flesk om samarbeid har livnært konferansearrangører og hoteller i noen tiår her sør. Og det kan synes som om det har utviklet seg en egen profesjon som har dette som gebet. Uten at det har gitt synlige resultater.
Det er Agderrådets strategidokument «Felles mål for Sørlandet 2003-2010» som danner bakteppet for konferansen. Dersom dette dokumentets mål skal innfris, har man i sannhet knapp tid. Da må aktørene handle og ikke bare fly rundt på konferanser og seminarer og klø hverandre på ryggen.
For de eneste felles mål vi har realisert de siste tiårene i Agderregionen er samarbeidet om ny stamvei, et par kulturinstitusjoner og et reiselivsprosjekt med skattejakt som tema.
Og problemene sitter ikke bare i hodene og følelsene til aktørene i det offentlige og næringslivet. Det har vel så mye å gjøre med regionens organisering og infrastruktur.
På konferansen pekte adm.dir. Terje Vareberg i Sparebank 1 SR-Bank i Stavanger i så måte på avgjørende forskjeller mellom Rogaland og Agderregionen. Forskjeller som trolig har hatt sitt å si for de to regionenes ulike utviklingsforløp.
Sørlandet er en fragmentert og oppfliset region med to fylkeskommuner, 30 kommuner og et oppstykket lokalt finansmiljø med et stort antall småbanker. Varebergs egen bank har finansielle muskler med nær 50 prosent av markedet og har ytt et tresifret millionbeløp til beste for regionens utvikling. Banken lever i et slags skjebnefellesskap med regionen og har inntatt en bevisst rolle som regionutvikler.
Og Rogaland har fått etablert et universitet som er i tett inngrep med viktige deler av regionens næringsliv. Mens Ullandhaug i Stavanger er blitt målbevisst utbygget som Rogalands universitetsområde, strides egdene, 40 år etter at fikk vår første høyskole i landsdelen, fortsatt om HiAs fremtidige lokalisering.
Vi kan ha mye å lære av Rogaland når det gjelder å løfte i flokk. Og kanskje kunne vi alle profitere på å bli en fremtidig felles region med et vekstkraftig og samarbeidsorientert Rogaland.