For første gang har Høyre og Ap — de to hovedrivalene i norsk politikk - inngått forlik om et statsbudsjett.Forliket kom i stand uten at budsjettet sprenger Regjeringens foreslåtte rammer. Ingen flere oljemilliarder sprøytes inn, noe som etter alt å dømme ville blitt konsekvensen om Fremskrittspartiet ble budsjettpartner igjen. Forhandlingene har vært beinharde. Ap krevde i utgangspunktet at regjeringspartiene skulle flytte på 10 milliarder kroner i sitt budsjettforslag. Det endte på halvparten etter at Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik gjorde sitt til at forhandlingene ble loset i havn lørdag. For Arbeiderpartiet var det avgjørende å kunne sette sitt stempel på viktige områder i budsjettet. Nå kommer det mer penger til kommunene, det blir større innsats i kampen mot arbeidsledigheten og sykehusene får økte bevilgninger. I tillegg la Regjeringen vekk forslaget om økt bruk av midlertidige ansettelser før forhandlingene startet. Nå kan det innvendes at Ap ikke har så mye å skryte av. Det er tross alt flyttet på kun fem milliarder kroner i et budsjett på rundt 600 milliarder. Men at Ap trår til for å redde sin hovedmotstander Høyre, er også et uttrykk for at Ap ikke er interessert i regjeringskrise nå. I Kristelig Folkeparti er det lettelse å spore etter budsjettforliket. Etter det opprivende landsstyremøtet forrige helg, hvor partileder Valgerd Svarstad Haugland varslet sin avgang, stod en ny budsjettavtale med Fremskrittspartiet som skrekken. Enda mer høyredreining kunne forårsaket ytterligere uro og enda flere problemer i partiet. Parlamentarisk leder Jon Lilletun uttalte søndag at han er veldig godt fornøyd. Han mener avtalen med Ap har gitt et enda bedre budsjett enn det regjeringspartiene la fram, og at forliket er i samsvar med kravene fra landsstyremøtet for vel en uke siden. Lilletun gir uttrykk for lettelsen som nå er i KrF-ledelsen etter vedvarende kritikk fra grasrota om høyredreiningen i politikken. For Høyre må budsjettavtalen være smertelig. Partiet måtte ofre de beskjedne skattelettelsene som var lagt inn i det opprinnelige utkastet, og akseptere at forslaget om midlertidige ansettelser blir sendt tilbake til arbeidslivslovutvalget. Men for Høyre har det tydeligvis vært viktigere å kunne fortsette i regjering enn å stå på kravene i budsjettforhandlingene. Med det historiske forliket unngår vi en kaotisk og uoversiktlig budsjettprosess i Stortinget denne høsten - med de negative konsekvensene det kunne ha fått for norsk økonomi. Både regjeringspartiene og Ap fortjener ros for å ha bidratt til ro og forutsigbarhet. Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet fremstår som den store taperen etter forliket. Inntil videre er Frp plassert på tribunen. Så får tiden vise hvordan velgerne reagerer på det som har skjedd, og om forliket mellom tidligere hovedfiender er et godt eller dårlig varsel med tanke på mangfoldet og de tradisjonelle, ideologiske skillelinjene i norsk politikk.