Denne høsten har, mot alle odds, ikke budt på all verdens dramatikk knyttet til sentrumsregjeringens liv og levnet. Desto mer oppmerksomhet har det blitt om den gamle feiden i Venstre mellom Odd Einar Dørum og Lars Sponheim. Først fikk vi Dørums versjon av det han opplevde som maktbruk fra Sponheims side i forbindelse med lederskiftet i 1996. Nå kommer Sponheims bekreftelse på maktbruken.Ingen bør la seg forskrekke over det som har skjedd. Da Sponheim manøvrerte Dørum til side og seg selv på plass på toppen i partiet, benyttet han midler som alle partipolitikere med noe fartstid vil kjenne igjen. Det går ikke pynteligere for seg i Aust-Agder Høyre eller Kristiansand Arbeiderparti om noen et øyeblikk skulle tro det. Politikk er å ville, sa Olof Palme. Da ligger det i sakens natur at viljenes kollisjoner hører til politikkens orden. Og ofte rommer maktens spill også fordekte operasjoner. Haakon Lie gav i sin tid Einar Gerhardsen melding om at han skulle knekkes som en lus, men det var en åpenhet som utelukkende var forårsaket av Lies krakilske temperament og øyeblikkets forblindelse. I så måte er det i alle fall noe sivilisert over måten Dørums og Sponheims mellomværende rapporteres i ettertid. De to har også maktet å opprettholde et slags arbeidsfelleskap til beste for partiet. I så måte er de ikke alene om å ha det slik. Det er mer regelen enn unntaket at de politiske partiene har en toppledelse der kjemien er anstrengt, og den politiske memoarlitteraturen livnærer seg av slike forhold. Men om Sponheim på NRK radio i går klart sa fra om at han brukte makt mot Dørum, opptrådte han meget uklokt i fortsettelsen ved å hevde at Dørum burde takke ham for nettopp det og for at han derfor er minister i dag. Vi tror det var bra for Venstre at Sponheim overtok partiroret etter Dørum, men Sponheim burde tenke over at alt har sin tid og at en seier lett kan ødelegges når den utnyttes til å hovere.Lars Sponheim gjorde alt riktig frem til Venstres gode stortingsvalg og regjeringsdeltakelse for to år siden. Etterpå har han ikke vært like heldig. Særlig dårlig har han fylt rollen som næringsminister. Ja, ofte fremstår han som bent fremt hjelpeløs når han skal kommentere en eller annen sak som partiet eller departementet hans må ta stilling til.Da er det noe annet med justisminister Dørum. Både nå og i sin forrige rolle som samferdselsminister har han vist et handlingstempo og en dømmekraft som gjør inntrykk langt utenfor partiets rekker. Like stort problem som Dørum i sin tid var som partileder er han nå et stort aktivum som minister. Han er Venstres dyktigste rikspolitiker. Derfor kan det meget vel bli Dørum som redder Sponheim ved neste korsvei. Så får de gjøre opp på kammerset hvem som til slutt har mest å takke hvem for.