Først vedtar Stortinget energiloven, hvis hovedintensjon det er å øke konkurransen i kraftmarkedet. Så bevilger det samme Stortinget 16 milliarder kroner til Statkraft, slik at giganten kan kjøpe opp norske energiselskaper og bli dominerende i det nasjonale markedet. Deretter kommer statlige Konkurransetilsynet inn og ser ut til å stoppe Statkrafts 45,5 prosent-oppkjøp i Agder Energi. Årsak: Statkraft blir for dominerende, konkurransen blir skadelidende.Skal man le eller gråte av et slikt surr?Men aldri så galt at ikke det er godt for noe. Vi registrerer at grupper og personer som stod mot hverandre i fjor, da den intense prosessen rundt aksjesalget i Agder Energi utspant seg, nå slutter felles front mot Konkurransetilsynet. Så selv om selgerne vil måtte rykke tilbake til start og bite i seg et smertelig nederlag — mange har allerede disponert inntektene - så virker det som om kampen styrker båndene over fylkes- og kommunegrenser. Selv de som slett ikke ville selge i fjor, slåss nå innbitt for at de salgsvillige skal få det som de vil. Og Statkraft er velkommen som eier, bekreftes det.Ja, takke seg til det. Den statlige kjempen er for lengst sluppet inn i Agder Energis styrerom. Der har Statkrafts folk fått fullt innblikk i strategi og forretningshemmeligheter. Kastes de nå ut igjen av Konkurransetilsynet, tar de kunnskapen om en fremtidig konkurrent med seg. Samtidig er tonen blitt enda mer pottesur mellom Agder Energis eiere og det mest naturlige alternativet til Statkraft som fremtidig, industriell partner; Lyse Energi i Rogaland. Slik lyder formålet med «den nye» energiloven, som faktisk trådte i kraft 1. januar 1991: «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»Monopoler pleier ikke å fremme rasjonalitet. Og hadde tanken vært et statlig monopol under Statkrafts fane, kunne Stortinget like godt ha sagt og besluttet det med én gang. I stedet ventet de folkevalgte i ti år, før de ga Statkraft ti milliarder kroner i lånegarantier og seks milliarder i rene kontanter. Vel vitende om at fattige kommuner rundt omkring lar seg friste av slikt. Selvfølgelig gjør de det.Vi for vår del har problemer med å oppdage både konsekvens og klokskap hos våre fremste folkevalgte.Det er her Konkurransetilsynet kommer inn og utøver nettopp den uavhengige rollen det skal. Ære være tilsynet for det, og det har nok et visst markeringsbehov etter vinglingen da SAS ville overta Braathens.Men selv om Konkurransetilsynet gjør jobben sin og senker bommen for Statkrafts stortingsfinansierte, monopolfremmende oppkjøpsraid, så kan vi altså ikke fri oss for følelsen: Situasjonen virker absurd.