Politimester Bjørn Hareide uttalte i vår avis i går at politiet har for dårlig kunnskap om ulike etniske minoriteter. Noen av disse er også overrepresentert på kriminalstatistikken. Hareide tror ansettelse av tjenestemenn med innvandrerbakgrunn ikke bare vil øke kompetansen i politiet, men også lette dialogen med de ulike grupperingene og sette politiet bedre i stand til å håndtere saker hvor fremmedkulturelle er involvert.
For noen få uker siden brakte vi et intervju med en innvandrerkvinne som har fått jobb som lærer ved Kvadraturen videregående skole. Selv med utdannelse her i landet har det vært vanskelig for henne å få lærerjobb. Hun fortalte at det er nesten umulig å komme inn i skolesystemet uten å være 100 prosent norsk.
Vi har 120 nasjonaliteter i Kristiansand, og nesten 6000 innbyggere fra ikke-vestlige land. De representerer en viktig — og på flere områder uutnyttet ressurs. At skole og politi blir mer bevisste på å rekruttere mennesker med fremmedkulturell bakgrunn i sine rekker, er på høy tid. Mange andre arbeidsgivere har en like stor utfordring. Mediebedriftene er dessverre ikke noe unntak.
Det er mer enn 30 år siden den første store bølgen innvandrere kom til Norge. Mange av dem måtte ta de jobbene nordmenn ikke ville ha. Innvandrere som er kommet hit i årenes løp, har stort sett måttet avfinne seg med samme behandling. Historien viser at mørk hudfarge, utenlandsk navn eller aksent er nok til å bli utestengt fra mange yrker.
I skolene er det mange elever med innvandrerbakgrunn. Ikke sjelden opplever de å bli anbefalt yrkesfaglige studieretninger av rådgivere, mens deres norske venner loses videre til teoretiske fag. Dette bidrar til å forsterke følelsen av å være annerledes.
Hva gjør det med selvbildet til unge med innvandrerbakgrunn når de aldri møter noen av sine egne som lærere eller i andre stillinger hvor de innfødte rår grunnen alene? Er ikke det et signal om hvor vi mener de hører hjemme - i jobber vi selv ikke vil ha?
Voksne med innvandrerbakgrunn er viktige rollemodeller for unge med samme bakgrunn. Det må vi ta konsekvensen av, og ikke legge hindringer i veien for dem innen utdanning og yrkesliv. Vårt samfunn er med på å forme den identitet unge med innvandrerbakgrunn utvikler, og skal de få følelsen av å høre til her, må vi også gi dem muligheter.