Etter 11 uker i direktørstolen blir direktør Jan Roger Olsen frakjent all ære. Politikere, brukerorganisasjoner og helseansatte ved sykehuset i Arendal har i følge Agderposten «null tillit» til sykehusdirektøren.Det må vel være noe nær rekord i raskt tillitsbrudd og krisemaksimering, selv innenfor sykehussektoren.Vi tror austegdene er bedre tjent med å komme med konstruktive innspill enn å gå på barrikadene for å forsvare at alt skal være som før. For det eneste som er sikkert er at alt blir ikke som før.Sykehusdirektør Jan Roger Olsen er i stand til å forsvare sine disposisjoner selv. Men han ble ansatt for å iverksette en sykehusreform vedtatt av Stortinget. Det er Stortinget som med stort flertall har opprettet helseforetakene. Det er Stortinget som har vedtatt budsjettene og som har pålagt helseforetakene å bringe driften i balanse innen 2004. Man trenger ikke være professor i økonomi for å forstå at det betyr at helseregionene må finne fram til en rasjonell arbeidsdeling mellom de sykehusene og klinikkene de har ansvaret for.Dette er en villet politikk fra Stortingets side for å angripe en ressurssløsing innen norsk sykehusvesen, hvor store sykehus med få mils mellomrom har spesialisert seg på de samme medisinske områdene.Det er også et uttrykt politisk mål å konsentrere den medisinske ekspertise, slik at det kan skje en kompetanseheving som resultat av den erfaring et stort antall behandlinger gir.Derfor bør frustrasjonene og aggresjonen over sykehusreformen rettes mot Stortinget, og ikke mot dem som er satt til å gjennomføre Stortingets pålegg. Det virker bare angsbitersk og destruktivt.Destruktivt og sutrete er også utspillet fra representanter for primærlegene i Aust-Agder om at dersom sykehuset i Arendal mister funksjoner, vil de sende pasientene sine østover til Telemark fremfor til Kristiansand.Ikke vet vi om det er pasientene, sykehuset i Kristiansand eller direktør Jan Roger Olsen man ønsker å straffe på denne måten. Stortinget gjør det neppe inntrykk på. Men da har i hvert fall debatten kommet på nivå med atferden til barn i trassalderen.Og det er som kjent intet godt utgangspunkt for en konstruktiv dialog med dem som — enten man liker det eller ikke - bestemmer sykehusstrukturens skjebne på Agder.