Fylkeslege Kristian Hagestad i Vest-Agder er bekymret for overvekten og fedmeproblemene hos barn og unge i eget fylke, og vil ha slutt på at foreldre kjører barna helt til skoleporten. Fylkeslegen foreslår at barna settes av og må gå to kilometer hver vei.Vi har forståelse for Hagestads bekymring, og er enig i å oppmuntre flere til å gå eller sykle til skolen. Men burde ikke fylkeslegen også lede oppmerksomheten mot eksempelets makt? Vi vet at voksne er viktige rollemodeller for barn og unge, og mange foreldre og lærere bruker bilen ofte av rene makelighetshensyn. Undersøkelser viser at dagens barn og unge er mye mer stillesittende enn for bare få år siden. Verst er det i aldersgruppen 11-15 år. Men også 6-7 åringene er lite aktive. Dagens 2. klassinger er tre kilo tyngre enn for 20 år siden. Samtidig bør det ikke forties at 40-åringene har en vektøkning på ni kilo. At det er typisk norsk å være dorsk, gjelder ikke bare for den oppvoksende slekt, men i like stor grad voksengenerasjonen. Hvis foreldre ikke ser verdien av fysisk aktivitet, smitter holdningen over på barna. Forskningsrapporter fastslår at betydningen av foreldrerollen er undervurdert når det kommer til barn og unges valg og utvikling. Et prosjekt mellom HiA og Wilds Minne skole i Kristiansand dokumenterer nettopp betydningen av foreldre som støttespillere og forbilder. Særlig mor er trendsettende for livsstilen i familien. Mangel på fysisk akivitet får alvorlige konsekvenser for barn og unge. Ifølge fylkeslege Hagestad er det motoriske ferdighetsnivået på et historisk lavmål, og mange barnehagebarn har problemer med å ta seg fram ute i terrenget. Ut i skogen, opp i trærne synes å være erstattet med inn på rommet, på med pc-en. Aldri før har Norge hatt færre barn og unge som er med i organisert idrett. Størst er frafallet blant jentene. Den aktive idretten er likevel ikke det store problemet. Utfordringen er å få barn og unge til å bli glade i naturen, og gjøre seg nytte av den som helsebringende tiltak. Kanskje må flere blåse liv i den gode, gamle familieutflukten, hvor foreldre tar sine håpefulle med på turer i skog og mark, og slik oppdrar til en sunnere livsstil. Ikke uventet ropes det på at skolen må gjøre sitt, fordi den når alle barn og unge. Samtidig opplever skolen at gymnastikk har lav status hos mange elever og foreldre, og nedorioriteres i forhold til akademiske fag. Andre elever opplever at de ikke strekker til i gymtimene, fordi det handler altfor mye om å vinne og å være best. Skal barn og unge få glede av fysisk aktivitet, må det ikke skje under tvang eller konkurransepress. Forholdene må legges til rette slik at de i tidlig alder har muligheter til å utfolde seg i fri lek, og får opplevelse av glede og det å mestre.