Om lag 50 bønder fra Agder deltok i gårsdagens demonstrasjon i Oslo mot de pågående WTO-forhandlingene i Genève. Gårdbrukere fra hele landet marsjerte fra Landbrukets Hus til regjeringskvartalet. De varsler en rasering av landbruket her hjemme hvis verdenshandelen innen matvaresektoren liberaliseres. Mest av alt frykter norske bønder et forslag om tollkutt på om lag 70 prosent.
Bøndenes WTO-frykt er ikke vanskelig å forstå. Store deler av den norske matvareproduksjon er avhengig av høye tollmurer for ikke å bukke under i konkurransen med mat fra land med helt andre produksjonskostnader og støtteregimer. Det er regjeringens ansvar å ta best mulig vare på de viktige interessene som norsk landbruk representerer.
Likevel må Norges overordnede mål være å bidra konstruktivt til en forhandlingsløsning. Vi er blant dem som har tjent stort på at våre egne eksportprodukter har fått tilgang til andre lands markeder. Norsk økonomi er svært åpen, og vi trenger mer enn mange andre klare kjøreregler for internasjonal handel.
Samtidig har vi et ansvar for at fattige land får regelverk som kan lette deres eksport, og dermed bygge deres velstand. For mange land er landbruk viktig i denne sammenhengen. Men fattige bønders tilgang til verdensmarkedet handler ikke bare om de rikes tollmurer. Vel så mye er det et spørsmål om hva det enkelte land gjør for å understøtte sin egen eksport av matvarer. En rekke aktører med USA og EU i spissen pumper ut produkter på verdensmarkedet ved hjelp av eksportsubsidier.
Resultatet er et verdensmarked med kunstig lave priser på matvarer. På dette markedet har bønder fra fattige land lite håp om å få solgt sine varer.
For at de fattige matprodusentene skal kunne konkurrere mot vestlige lands industrialiserte landbruk, må USA, EU og andre avvikle sine ødeleggende eksportsubsidier. EU har sagt seg villige til dette, mens USA så langt er avvisende. Skal amerikanerne ha håp om at Norge og andre land gir noe på importsiden, må de selv endre holdning på eksportsiden.