Det er ti år siden Rio-konferansen som satte begrepet «bærekraftig utvikling» på den internasjonale dagsorden. Mens det var en offensiv optimisme og fremtidshåp som preget Rio-konferansen med sin Agenda 21, er det en noe mer resignert og defensiv holdning som har kommet til uttrykk i forkant av Johannesburg-møtet. Eller Rio+10, som konferansen blir kalt. Det er tid for å gjøre opp status for den handlingsplan som Rio-konferansen munnet ut i. Og den er dessverre ikke oppmuntrende.På viktige miljøområder har utviklingen gått i motsatt retning av hva statslederne forpliktet seg på i Rio-erklæringen. Det gjelder ikke minst klimaet og CO2-utslippene, hvor 170 land undertegnet klima-konvensjonen i 1990 med en frivillig forpliktelse til å kutte utslippene. Siden da har CO2-utslippene økt med ni prosent på verdensbasis. Heller ikke fattigdomsproblemene er blitt fulgt opp i tråd med Rio-erklæringen. I-landenes bistand til den fattige verden har blitt redusert og befinner seg nå på et historisk lavmål.Derfor er det forståelig at pessimismen råder i forkant av Johannesburg-konferansen. Det forventes ikke noen ny «Rio-erklæring» fra årets topp-møte. Det beste man kan håpe på er at det utmeisles en mer forpliktende handlingsplan for gjennomføringen av de prinsipper som ble trukket opp i Agenda 21. Men mange frykter at årets toppmøte blir en kamp for å hindre at Rio-erklæringen utvannes. Blant dem hører vår egen statsminister, Kjell Magne Bondevik, som varsler at Norge kan la være å underskrive slutterklæringene hvis resultatet ikke blir bra nok.Til Aftenposten sier Bondevik at han er bekymret for utfallet fordi han frykter at konferansen skal bli et tilbakefall fra Rio. Sterke krefter arbeider for å svekke de mer forpliktende deler av Rio-erklæringen. Det hører dessverre også med til statusen for det globale miljøvernet 10 år etter Rio. Striden vil bl.a. stå om føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale. Men forløpet av en slik konferanse er ikke gitt på forhånd, selv om signalene i forkant er lite oppmuntrende. Når statsledere kommer sammen på denne måten kan prosessen ta uforutsigbare veier og det som virket umulig ved konferansens start kan bli en realitet når erklæringene skal underskrives. Det var noe av dette som skjedde under Rio-konferansen.Men selv om det felles globale ansvaret for miljøproblemene ikke blir nedfelt i klare erklæringer på Johannesburg-konferansen, er det grunn til å håpe på at det blir fattet vedtak om programmer på områder som fornybar energi, tilgang på vann og bistanden til fattige land. Dette er også temaer som har prioritert til toppmøtet.