58 prosent av befolkningen skal nå være for norsk EU-medlemskap. Det er flertall for medlemskap i alle aldersgrupper og i alle deler av landet, med unntak for Nord-Norge. For første gang skal det også være flertall blant norske kvinner for EU. Et annet interessant trekk ved denne målingen er at hver femte av dem som stemte nei i 1994, nå har endret mening og ville ha stemt ja dersom det hadde vært avstemning i dag. På den motsatte fløy er det slik at bare én av 20 som stemte ja den gang, har endret mening og ville stemt nei i dag.Man skal selvfølgelig være varsom med å tillegg en enkelt meningsmåling noen avgjørende betydning. Det vil alltid være store feilmarginer knyttet til slike målinger. Dessuten er det mange forhold som spiller inn og påvirker hvordan folk svarer. Men sett i sammenheng med tidligere målinger, er det bygd opp en sterk indikasjon på at holdningen i folket har snudd, og at man er på full fart bort fra den EU-avvisende oppfatningen.Det er heller ingen stor overraskelse. I årenes løp har vi fått praktisk erfaring for at alle skremslene som ble manet fram mot EU-medlemskapet har vist seg feil, hinsides enhver tvil. Samtidig er vi gjennomEØS blitt dypt involvert i EU via direktiver og forordninger, som vi har måttet tilpasse oss. Som ikke-medlem har vi vært nødt til å innordne oss, uten noen mulighet for påvirkning og innflytelse. Rollen som utenfor-medlem, uten innflytelse, er ikke spesielt forlokkende. Vi har på en måte fått alle ulempene ved utenforskapet, uten at vi i samme grad har fått del i fordelene med medlemskapet som innbyggerne i EU-landene nyter godt av.Strømmen av norske handlende til Sverige og Danmark viser at mange har oppfattet det poenget. Dette bidrar også til den holdningsendring vi nå ser.For den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv har tilværelsen som utenforland blitt en kostbar affære. Den mye omtalte sjølråderetten har vist seg som en innholdsløs illusjon, og snart er hele Europa knyttet til EU.Men Norges forhold til EU fortsetter med å være en forunderlig affære. For mens mye tyder på at det er flertall i folket for EU, er politikerne fortsatt tafatt avventende. I Høyre som har vært og er et ihuga ja-parti, har man gått inn i en fullstendig dvaletilstand. Jan Petersen vil foreløpig ikke røre EU-spørsmålet, og Arbeiderpartiet, som også har brent seg stygt på EU-saken, har pålagt seg selv å se på EU som et ikke-tema. Pådriver— og veiviserrollen står ikke spesielt høyt i dagens politiske hverdag, med unntak for nei-siden. Der i gården har man innsett at de nye meningsmålingene varsler et omslag, og der maner man til handling. - Nå må alle gode krefter samle seg til større aktivitet, sier nei-leder Sigbjørn Gjelsvik. Det er på høy tid at også ja-partiene setter EU på dagsordenen.