Vel forstår vi, som alle andre, at Forsvarets innsats må tilpasses en ny tid. Det er ikke bare vi som står overfor den utfordringen, slik er det i våre naboland også. NATO-land flest ruster ned ut fra et endret og mindre alvorlig trusselbilde, mens de tidligere Warszawapakt-landene gjør det av økonomisk nød.Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haken. Forsvarsinvesteringer skal ha langsiktig karakter. Det tar tid å bygge opp et sterkt forsvar, men det er dessverre raskt gjort å bygge det ned. Vi hører til dem som synes at den foreslåtte nedbyggingen er for omfattende. Den vil skade forsvarsevnen fordi den ikke evner å ta høyde for det ustabile sikkerhetsbildet vi befinner oss i.Vel er Sovjet-imperiet borte, men det sikkerhetspolitiske klimaet er dermed langt fra stabilisert. Den siste tiden har vi sett at Russland igjen ønsker å vise militære muskler, blant ved å gjenoppta sin tradisjonelle flyaktivitet utenfor Norskekysten. Samtidig har vi fått et presidentskifte i USA uten at den sikkerhetspolitiske effekten av dette skiftet ennå er blitt tydelig. Det er drøye ti år siden den kalde krigen definitivt var over, men derfra til å slutte at det i overskuelig fremtid ikke kan dukke opp nye militære trusler mot norsk sikkerhet, er naivt.Derfor er vår bekymring i dag forsvarspolitiske. Det er ille at Evjemoen raderes fra kartet over forsvarsinstallasjoner. Det er ille at det ikke finnes vilje til å satse videre på Umoe Mandals MTB-teknologi. Ser vi på det som allerede er avviklet av forsvarsinstallasjoner i vår landsdel, særlig da i Kristiansand og på Lista, må vi innse at vi bor i en landsdel som snart blir så godt som uten forsvar.Det er ikke regionalpolitikk å sette søkelyset på dette mistrøstige faktum, det er målbæring av en dyp bekymring over den uthulingen av den nasjonale forsvarsevnen som den sittende regjering ber Stortinget gi sin tilslutning til. Forsvaret har fått nye oppgaver, det er så, men det må ikke bli et påskudd til å forsømme det som alltid må være Forsvarets fremste oppgave, forsvar av hele vårt langstrakte land og alle landets innbyggere.For drøye 60 år siden var det Sørlandet som først fikk erfare at landet var i ferd med å bli hærtatt. Nå blir vi blant de første som får erfare hva det vil si å bli forsvarsmessig blottlagt. Begge deler fyller det oss med ubehag å gjennomtenke. Dette er en svart dag for forsvarsvenner. I dag er dagen for fremleggelse av en melding om de lange forsvarspolitiske linjer. Det føles i stedet som dagen for de korttenktes planpresentasjon. Kampen for et sterkt forsvar er ikke tapt, det er først nå den for alvor begynner.