I dette tilfellet består skandalen i at en elev ved opplæringssenteret angivelig ikke har fått den opplæring han har krav på — og som Atetat har betalt for. I tillegg til at eleven også skal ha brukt undervisningstiden til å arbeide privat for daglig leder ved opplæringssenteret.Dette avdekker flere kritikkverdige forhold som vi har grunn til å tro er systembrister i Aetats omfattende kursengasjement, selv om det i dette konkrete tilfellet ikke dreier seg om et ordinært arbeidsmarkedskurs.For det første burde etaten selv ha kvalitetssikret kursopplegget og gjennomføringen, og ikke vært avhengig av at elevene selv må klage til Aetat som oppdragsgiver. Videre gir dette eksempelet oss anledning til å stille spørsmål ved den prising av kurs og utdanning som skjer med Aetat som oppdragsgiver. I dette tilfellet betaler man 69.000 kroner pr. elev for en kurspakke på fire måneder. Det er mulig dette er en slags markedspris. Men når opplæringssenteret oppgir at det kurser mellom 1000 og 1500 mennesker årlig og ikke har en omsetning på mer enn drøye to millioner kroner, forekommer det oss at Aetat ikke nettopp har forhandlet fram en gunstig avtale.De kursavgiftene Aetat er villig til å betale for opplæring er så gunstige at personer som kjenner systemet har opprettet egne utdanningsinstitusjoner som beiter på Aetats ukritiske pengebruk på opplæring. Dette gjelder særlig innen IT og datautdanning. Vi er kjent med at et slikt firma tar 150.000 kroner i semesteravgift for en «skreddersydd», elementær datautdanning for Aetat - 300.000 kroner året. Det er mer enn hva en student betaler i skolepenger på Harvard University i USA.Og dette er kurspenger som synes å flyte ukritisk ut av Aetats kasse. Det sier seg selv at et slikt pengesløseri er sterkt kritikkverdig og reiser spørsmålet om hvor gjennomtenkt bruken av Aetats midler egentlig er.Det synes å være en tendens til at statsbudsjettpenger som har fått merkelappen «arbeidsmarkedstiltak» kan flyte ukritisk gjennom budsjettprosessen uten de samme krav til effektivitetsvurderinger av bruken som blir andre offentlige virksomheter til del.Vi tror det er på høy tid at det rettes et kritisk søkelys mot Aetats virksomhet og pengebruk på dette området.