Svenskenes gjøren og laden under annen verdenskrig har aldri vært gjort til gjenstand for noe offentlig oppgjør på samme måte som i de land som var i krig med Tyskland. Dermed tok svenskene heller aldri noe kollektivt oppgjør med nazismen som ideologi. De svensker som gikk i tysk tjeneste under krigen, kunne gjøre det uten å bli straffet for det etterpå. Dermed ble heller ikke de samme moralske og ideologiske merkesteiner satt ned i det politiske landskapet hos vårt broderfolk i øst som hos oss.I forbindelse med den økte nazistiske aktiviteten i Sverige de siste årene, er det derfor oppstått en debatt om det finnes en sammenheng her. Er det slik at nazismen har hatt bedre grobunn i Sverige fordi landet ikke fikk den samme ideologiske vaksine og ble tvunget til det samme moralske oppgjør som mange andre europeiske land ble i etterkrigstiden? Dette spørsmålet kan det ikke gis noe patentsvar på. Like fullt er det klart at den siste tids mord, trusler og voldsepisoder med utspring i dagens svenske nazimiljøer er den direkte foranledning når statsminister Gøran Persson nå åpner for en gransking av fortiden.Det vakte oppsikt da fire av de største svenske avisene rett før jul rykket ut med bilder, navn og korte beskrivelser av merittene til det som ble betegnet som den harde kjernen i de svenske nazi— og MC-kriminelle miljøene. Dette ble gjort, hevdet redaktørene, fordi demokratiet selv sto på spill og fordi de organer som skulle sørge for lov og rett selv var under press fra ekstremistene.Den raske oppblomstringen av den rasistisk motiverte volden tok det svenske samfunnet på sengen. Gamle røtter ble saumfart. Den tradisjonelle tyskvennligheten som i krigens siste fase tidsriktig ble dempet ned og senere feid under teppet, ble trukket fram igjen, sammen med det faktum at det ikke fantes noe indre svensk motsetningsforhold mellom svikere og svekne. For Sverige handlet det tilsynelatende om å overleve under skiftende verdenspolitiske konjunkturer.Slik sett ble den første etterkrigstiden i Sverige heller ikke noen tid for ransakelse og rensing av sår. Det var tildekkingens tid, samtidig som avslutningen av verdenskrigen skapte det som i svensk offentlighet ble kalt «fredskrisen». Freden i 1945 kunne bringe med seg konjunkturnedgang og massearbeidsløshet, og det bekymret svensker flest - regjeringen innbefattet - mer enn de trusler mot frihet, rett og demokrati som nazismens tilstedeværelse hadde innebåret.Det er langtidsvirkningen av disse forhold Sverige nå må gjøre opp for. Så kan det synes så formålsløst det vil rent strafferettslig å forfølge saker der de innblandede for en stor del er døde. Men som nasjon er det hevet over tvil at Sverige trenger et søkelys på sin fortid, ikke minst for at samfunnet kan komme til rette med sin politiske og kulturelle arv.