Torsdag 3. februar går andre valgomgang for rektorvalget på Høgskolen i Agder (HiA). Da bestemmes det om det er Harald Knudsen eller Ernst Håkon Jahr som skal lede landsdelens fremste kunnskaps— og dannelsesinstitusjon videre frem mot universitetsstatus. Derfor er dette et valg som angår hele landsdelen.De to kandidatene er utmerkede mennesker med, må vi tro, store ambisjoner for vervet og den høyskolen de skal lede. Likevel er det med skuffelse vi har lest deres programerklæringer, Knudsens stod på trykk hos oss tirsdag 11. januar, mens Jahr gav til beste sine tanker om fremtiden i Fædrelandsvennen i går. Skriveføre som de er begge to må vi anta det ikke er evnen til å uttrykke seg som er årsaken til at vi som lesere sitter igjen med flere spørsmål enn svar.Vi forstår at de begge ønsker å være nær dem de skal lede, at de vil utvikle HiA til å bli noe mer enn høyskolen er i dag. Og de antyder begge en retning, men er svært upresise når det kommer til å gjøre fremrykningen etterprøvbar. Knudsen vil et annerledes universitet, men med respekt å melde var Per Olaf Lundteigen langt mer presis da han trakk opp visjonene om et annerledes Norge enn Knudsen er når han skal presisere hva han mener med et annerledes universitet.Nå fikk Lundteigen også raskt sine mål tilbake i fleisen. Er det frykten for det samme som får Harald Knudsen til å uttrykke seg i så generelle og uklare vendinger at han ikke kan stilles til ansvar for noe som helst når hans eventuelle rektorperiode er omme? Og hva skal vi gripe fatt i av konkrete løfter hos Jahr? Er det innsikten i at rektors styringsmuligheter er sørgelig små som får norskfilologen til bevisst å velge festtalerformatet når han skal slå et slag for seg selv i rektorrollen?Vi vet ikke, men sett utenfra er det lite å bite i både hos Knudsen og Jahr for den som ser på rektorvalget ved HiA som en viktig i brikke i den mosaikken som skal utgjøre Agders fremtid. De bejaer begge det selvfølgelige og det håpefulle i hver sin styringsretoriske innpakning. Men skrelt for ledelsesandakter og internasjonaliseringsoptimisme, hva er det egentlig de vil? Hva skiller dem fra hverandre? Hvilke konkrete grep vil de da?Man må være en del av HiA-kulturen for å få fatt på de eventuelle nyanser som måtte ligge i det som sies. Det er da vi nærer en frykt for at det bak de store ordene og feiende formuleringene ikke skjuler seg så mye nytt. Da burde vi heller få det i klartekst. For det er hevet over tvil at HiA er så viktig for Agder at vi må kunne forlange klarere tale om mål og virkemidler enn vi har fått så langt av dem som vil aksle rektorvervet. Det kommer til å bli mye krybbebiting i norsk høyere utdanning i årene som kommer. Samtidig er en stor del av ressursene som skulle ha gått til forskning og utdanning, havnet i svulmende byråkratier lokalt og nasjonalt. Det hadde vært ønskelig at de to rektorkandidatene også sa noe om det i forkant av valget.