I en kommentar til biskop Gunnar Stålsetts forslag om å gjøre likestillingsloven gjeldende for Den norske kirke, sier lederen av Agder bispedømmeråd, Jens Damsgaard, til vår avis at «vi (kirken) ikke er en del av statsapparatet». Underforstått skal Kirken derfor ikke pålegges de lover og regler som gjelder for statsforvaltningen for øvrig.Vi er redd for at Jens Damsgaard her allerede har foregrepet et skille mellom stat og kirke. For fortsatt er statskirken en del av statsapparatet. Statens styringsrett overfor statskirken er nedfelt i Grunnlovens paragraf 16. Regjeringen er Den norske kirkes kirkestyre og den myndighet som Kirkeloven tillegger Kirkemøtet og bispedømmerådene, er en delegert myndighet de utøver på vegne av regjering og departement. I lovteksten heter det bl.a. at «Kirkemøtet/bispedømmerådet utfører for øvrig de gjøremål som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet».Regjeringen utnevner fortsatt biskoper og proster, som er statlige embedsmenn med de rettigheter og plikter overfor staten som det innebærer. Det hender endog at Kirkedepartementet gir prester avskjed i unåde fordi de ikke retter seg etter de stillingsinstrukser staten har gitt dem.Og bispekontorene og prestekontorene er offentlige forvaltningsorganer som, i likhet med den øvrige statsforvaltning, er underlagt forvaltningsloven, offentlighetsloven og tjenestemannsloven. Prestene lønnes av staten og er medlemmer av Statens Pensjonskasse.Fortsatt ikke en del av statsapparatet?