Både vi i mediene og andre aktører på den lokalpolitiske arena har en tendens til å bruke begrepet ukritisk ved å stille forventninger til en felles opptreden til landsdelens beste. For begrepet uttrykker også de spenninger og konflikter som ligger i rollen som stortingsrepresentant. På den ene siden er stortingsrepresentantene valgt fra en valgkrets hvor velgerne har forventninger til at de er distriktets talsmenn i Stortinget. På den annen side skal representantene ivareta et helhetssyn som medlemmer av landets nasjonalforsamling. Og sist, men ikke minst står de til ansvar for det partiprogram de er valgt på.Disse kryssende hensyn fører til at våre stortingsrepresentanter befinner seg i kontinuerlige rollekonflikter, slik flere av Agderbenkes representanter opplevde i den siste stortingsperioden når det gjaldt viktige lokaliseringssaker i forbindelse med omstillingene i Forsvaret. I slike saker smeller partipisken ofte hardere enn truslene hjemmefra.Ikke desto mindre opplever vi at distriktsinteressene i andre landsdeler ofte har hatt større gjennomslagskraft i Stortinget enn Agderbenkens. Det skyldes ikke bare at Rogalandsbenken, Nord-Norge-benken eller representantene fra Indre Østlandet er mer tallrike enn representantene fra de to Agder-fylkene. Det har vel så mye å gjøre med reell makt og innflytelse i de respektive partigruppene på Stortinget.Med to korte avbrudd har Arbeiderpartiet hatt regjeringsmakten de siste 15 årene. Agder-fylkene hører til Arbeiderpartiets dårligste valgdistrikter, og når partiets representanter på Agderbenken heller ikke har innehatt sentrale posisjoner, verken i Stortinget eller i partigruppen, har innflytelsen på regjeringspartiets politikk vært deretter.Med en ny Bondevik-regjering vil Agderbenkens muligheter for makt og innflytelse på vegne av landsdelen være en helt annen. Agder-fylkene er KrFs desidert beste valgdistrikter, og også Høyre står sterkt i landsdelen. Dessuten sitter både Jon Lilletun og Ansgar Gabrielsen sentralt i maktstrukturen i sine partier, og begge er eslet til større oppgaver når Bondevik-regjeringen dannes.I sum burde dette addere seg opp til en politisk bunnlinje med betydelig makt og innflytelse i det nye stortinget. I hvert fall en agderbenk som viser andre politiske muskler på vegne av landsdelen enn dem vi har sett de siste periodene. Det forventer vi.