Og debatt bør det bli, for dette er et programutkast som slår av hjørner og filer vekk skarpe kanter. Fremskrittspartiet søker sin egen «moderasjonslinje» for endelig å gå ut av rollen som protestparti og for å tekkes mulige samarbeidspartnere i en fremtidig borgerlig regjering.Det er rollen som et anstendig folkeparti til erstatning for Høyre som Carl I. Hagen og programarbeidets redaktør, Siv Jensen, dermed tar mål av seg til å fylle. Det synes både i innhold og språkbruk, borte er alle rabiate standpunkter, og borte er alle provokasjoner. Inn kommer et avsnitt om menneskesyn som kunne ha vært skrevet av programkomiteen i et hvilket som helst politisk parti, og inn kommer vurderende, balanserte formuleringer om alt fra skatt til innvandring.Tidspunktet for dette programforslaget er interessant. Det kommer samtidig som Fremskrittspartiet opplever en tilslutning fra velgerne, i alle fall slik de gir seg til kjenne gjennom meningsmålinger, som savner sidestykke i partiets historie. Det er to måter å tolke denne oppslutningen på. Enten er partiet mål for en velgerprotest som mer viser seg på meningsmålinger enn i valg, eller så er partiet reelt sett også i ferd med å bli et folkeparti.Partiledelsen har ikke noe annet virkelig valg enn å ta høyde for det siste. For det er ikke noe varig liv for et politisk parti å begrense seg til å kanalisere misnøye og protest. Et parti må søke makt og innflytelse, og dette behovet øker med partiets størrelse. Fremskrittspartiets velgere må også få noe igjen for sin stemmegivning, hvis ikke vil stemmene forsvinne like raskt som de kommer.Partiformann Hagen har forstått dette, at partiet snart må levere noe mer enn harme og misnøye med det etablerte politiske lederskap nasjonalt som lokalt. I Os har Terje Søviknes gjort furore som ordfører. Nasjonalt drømmer Hagen om å kopiere suksessen ved hjelp av Søviknes og Jensen. Derfor bruker han harde metoder for å få de to på Stortinget fra 2001 av. Det er lenge siden Carl I. Hagen snakket om andre som politikere og seg selv som den eneste ærlige sjel. Nå vil han selv styre og grupperer mannskap og tegner planer for å nå målet.Så gjenstår det å se hvordan reaksjonene på programmet blir. For velgere flest betyr det trolig lite om formuleringen er slik eller sånn. Den menige velger bryr seg tradisjonelt lite om partiprogram. Men tillitsvalgte i partiet vil diskutere det nye programutkastet livlig, for dette er et program som tar standpunkt i den indre ideologiske strid som har ridd Fremskrittspartiet de siste årene. Det tar standpunkt for de moderate kreftene rundt programforfatteren selv, Siv Jensen.