Arbeiderpartiet brukte i tidligere tider den lokalpolitiske arenaen som utstillingsvindu for hva det ønsket å gjøre nasjonalt, særlig i boligpolitikken. Høyre har tilsvarende forsøkt å gjøre både Oslo og Harstad til foregangskommuner for resten av landet. Og i Os kommune sitter nå Fremskrittspartiets nestleder, Terje Søviknes, og mynter ut i smått hva partier ønsker å gjøre i stort dersom det en gang skulle komme til makten.Men i Søgne sitter Høyres nestleder Anne Berit Andersen og skriver pressemeldinger der hun roper Arbeiderpartiet på banen når det gjelder konkurranseutsetting, mens det lite eller ingenting skjer i hennes egen kommune. I Søgne er alt overlatt til et prosjekt som skal saumfare kommunen for å finne ut hva som eventuelt egner seg for konkurranseutsetting. Ganske overflødig, spør man oss, når Høyres talskvinne glatt slår fast at det er tre milliarder kroner å hente på landsbasis bare ved å sette eldreomsorgen ut på anbud.Er det ikke da bare for Andersen, Høyre og det borgerlige flertall i kommunen å la Søgne få sin rettmessige del av besparelsen? Etter litt skjematisk hoderegning skulle det bli nesten seks millioner å hente med et innbyggertall oppunder 9000. Hverken et regjerende Arbeiderparti eller andre onde makter utenfor kommunen hindrer Søgnes politiske ledelse i å skride til verket dersom det er handling som søkes. Det er ikke så mye å hente hos oss, vi driver billig allerede, hevder Andersen. Det kan godt være, og hadde ikke hun sagt det, ville Kommuneforbundets folk ha sagt det når «Søgne prosjekt 2000» skal omsettes fra visjon til virke. Det er slike argumenter fagbevegelsen kjører på når konkurranseutsettingen skal møtes høyt oppe på banen.Det er mye rart som serveres i det ideologiske ordskiftet i oppkjøringen til et stortingsvalg. Men det er intet godt utgangspunkt å skyte fra ordførerplass på et problem man selv sitter nærmest løsningen på. Ønsker Andersen mer konkurranseutsetting, foreslår vi at hun tenner en smule begeistring for saken hos det politiske flertall i kommunestyret, kjører i vei og etterpå inviterer helseminister Tore Tønne og sosialminister Guri Ingebrigtsen ned for å studere mønsterkommunen Søgne. Ingen av de to virker spesielt sterkt vaksinert mot utradisjonelle løsninger på gamle problemer, for å si det forsiktig.Hvor mye penger Søgne reelt sett kan hente inn på å levere tjenestene sine på andre måter enn i dag, skal vi ikke ha bastante meninger om. Det er slett ikke sikkert at det gikk an å hente inn seks millioner til beste for kommunekassen. Men penger til å holde veilysene i Søgne tent natten igjennom kunne det vel bli en råd med, og kanskje ble det en skjerv til litt lys i det politiske ustillingsvinduet også?